Forslag til endring i egenbetalingsforskriften
Forskerforbundets uttalelse om Kunnskapsdepartementets forslag til endring i egenbetalingsforskriften.
Forskerforbundets uttalelse om Kunnskapsdepartementets forslag til endring i egenbetalingsforskriften.
Forskerforbundet viser til høringsnotatet Forslag til endring i egenbetalingsforskriften, som vi fikk til høring 27. april 2021.
Forskerforbundet støtter intensjonen til regjeringen om bedre å legge til rette for at universitetene og høyskolene kan utvide utdanningstilbudet for folk som er i arbeid. Institusjonene i høyere utdanning bidrar med forskning, kunnskapsutvikling og utdanning av høy kvalitet og stor relevans for norsk arbeids- og samfunnsliv. De må derfor ha en selvsagt plass i den pågående kompetansereformen der ambisjonen er at folk skal kunne lære hele livet. Forskerforbundet har ved flere anledninger pekt på at et økt tilbud av slik fleksibel, og gjerne skreddersydd utdanning, vil være arbeidskrevende og fordrer finansieringsordninger som fullfinansierer aktiviteten. Forbundet kan allikevel ikke støtte Kunnskapsdepartementets forslag til en mer fleksibel regulering av adgangen til å tilby videreutdanning til arbeidslivet mot betaling. Det er flere grunner til at Forskerforbundet ikke kan støtte de foreslåtte forskriftsendringene.
Den viktigste innvending er at endringene vil bidra til å uthule gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. Slik forslaget til endring er utformet, gir det alt for vide rammer for hva slags tilbud institusjonene kan ta betalt for. Til tross for formuleringer om at gratisprinsippet skal ligge fast, åpner forskriften i realiteten for å kunne ta betalt fra studenter som deltar i ordinære studier, så fremt disse studentene har to års yrkeserfaring og studietilbudet er fleksibelt, for eksempel digitalt og/eller samlingsbasert.
Dessuten framstår det som forhastet å gjøre store endringer i egenbetalingsforskriften nå, rett før det skal igangsettes en helhetlig gjennomgang av hele finansieringssystemet slik det er bebudet i Styringsmeldingen. Forskerforbundet har i flere ulike høringsprosesser pekt på nødvendigheten av en slik bred gjennomgang. Finansieringssystemet er komplekst. Enkeltendringer, som den foreliggende forskriftsendringen, kan få utilsiktede konsekvenser. Det er derfor viktig med en grundig og kunnskapsbasert utredning i forkant.
Høringsnotatet legger til grunn at det ikke vil forekomme uheldige konsekvenser knyttet til undergraving av gratisprinsippet, konsekvenser for forskningsvirksomheten eller kvalitetsforskjeller mellom egenbetalte og gratis tilbud. Forskerforbundet mener det er en stor svakhet at flere av disse mulige konsekvensene ikke er godt nok utredet. Slik forslaget er formulert er det høyst uklart hvordan for eksempel studenter som har arbeidserfaring, men som ønsker å søke årsstudium vil bli behandlet. Økt adgang for institusjonene til å ta seg betalt for ulike emner eller moduler, kan vise seg å bli en kjærkommen inntektskilde som i neste omgang dreier fokus og ressursbruk bort fra gradsutdanningene. Det vil være svært uheldig om universitetene og høyskolene dreies mot å «produsere» forskning og undervisning som først og fremst er tilpasset arbeidslivets raskt skiftende behov.
Høringsnotatet vurderer heller ikke de administrative konsekvensene, eller mulige konsekvenser for opptak til høyere utdanning slik det er regulert i opptaksforskriften. Forskerforbundet mener at de foreslåtte endringene vil føre med seg økt administrativ belastning når institusjonene skal håndtere et stadig større konglomerat av tilbud knyttet til ulike finansieringskilder, tilpasninger og opptak. Forslaget om gjenbruk av innhold i emner fra det ordinære utdanningstilbudet bidrar til bedre ressursutnyttelse, men vil allikevel innebære tilpasninger til en studentgruppe tatt opp på bakgrunn av yrkeserfaring, både med hensyn til selve undervisningen, eksamensform og innhold, evaluering av læringsutbytte mm.
Forskerforbundet er enig med Kunnskapsdepartementet i at det ikke er urimelig at norsk nærings- og arbeidsliv bidrar til å dekke kostnadene til utvikling og gjennomføring av emner/ videreutdanninger som er tilpasset og tidvis skreddersydde for deres kompetansebehov. Hvordan det best kan løses slik at det samlede samfunnsoppdraget til universitets- og høyskolesektoren kommer styrket ut, og de ansatte sikres tid, ressurser og arbeidsvilkår som setter sektoren i stand til å oppfylle oppdraget, krever grundigere utredning. Forskerforbundet er ikke uenige i at det i den forbindelse kan være nødvendig å gjøre noen justeringer i egenbetalingsforskriften, men det kan ikke innebære så vide fullmakter til egenbetaling som i de foreliggende forslagene.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Leder
Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær