Forskerforbundets kommentarer til prop. 111 L (2020–2021) Endring i universitets- og høyskoleloven
Forskerforbundet takker for anledningen til å la seg høre i forbindelse med proposisjonen til ny UH-lov og oversender med dette våre innspill. Vi viser for øvrig til vårt innspill til NOU 2020:3 (Aune-utvalget).
Begrens adgangen til midlertidig ansettelse (2.12)
Aune-utvalget ble blant annet særlig bedt om å vurdere bestemmelsene om ansettelse og spørsmålet om midlertidighet. Revisjonen av UH-loven er derfor en gylden anledning til å gjøre endringer for å redusere midlertidigheten. I dette lyset er det beklagelig at det i proposisjonen ikke fremmes noen endringsforslag som kan bidra til å redusere midlertidigheten i sektoren. Vi håper derfor Stortinget i sin behandling av proposisjonen kan bidra til å realisere følgende:
- Oppretthold Aune-utvalgets forslag om å innskrenke muligheten til ansettelse som postdoktor til kun én periode
- Begrens adgangen til å ansette i åremål i undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet. Formålet med bestemmelsen var at den skulle benyttes unntaksvis for å ansette en «aktivt utøvende kunstner på høyt internasjonalt nivå» for en tidsavgrenset periode slik at kunstnerskapet ble opprettholdt og én spesiell kunstfaglig retning ikke skulle dominere en utdanning over lang tid. Bruken av stillingen viser at denne ordningen misbrukes. Ved flere kunstfaglige utdanningsvirksomheter er mer enn halvparten av underviserne ansatt på åremål. Det er ikke presentert argumenter verken i NOU'en eller i lovproposisjonen for hvorfor dette er akseptabelt. Resultatet av dagens åremålsadgang er at mange ansatte i kunstfaglige utdanninger mangler stillingstrygghet, forutsigbarhet og dermed akademisk frihet. Situasjonen med stort gjennomtrekk av fagansatte har negative konsekvenser for fagmiljøet og den enkeltes mulighet til utdanningsfaglig utvikling, og dermed også kvaliteten i utdanningene. Som det framkommer av flere oppslag i pressen, er situasjonen alvorlig. Vi ber Stortinget om at denne åremålsadgangen innskrenkes vesentlig.
- Begrens unntaksbestemmelsen (dagens § 6-5 (4)), om at vikarer for åremålsansatte ledere må fratre uten oppsigelse når stillingens faste innehaver gjeninntrer, til én periode. Regelen har en grei begrunnelse i at åremålsperiodene normalt er på fire år, men tar ikke høyde for at vedkommende kan få åremålsperioden forlenget eller fornyet i opptil 12 år totalt. Forskerforbundet ønsker å begrense unntaket fra den alminnelige treårs-regelen til én lederperiode for å redusere den personlige belastningen for vikaren i langvarige vikariater. Vi foreslår følgende ordlyd (endringsforslag i kursiv):
Ved statlige universiteter og høyskoler skal vikar for arbeidstaker som har permisjon for å være valgt eller åremålsansatt leder fratre stillingen uten oppsigelse dersom stillingens faste innehaver gjeninntrer etter én periode som leder, selv om vikariatet har vart i mer enn tre år. Har vikariatet vart i mer enn tre år, skal vedkommende om mulig tilbys annen passende stilling i virksomheten. Vikaren har også fortrinnsrett til ansettelse i staten på samme vilkår som etter statsansatteloven §§ 19 og 24. Fortrinnsrett til ansettelse i staten inntrer ved fratreden og varer inntil to år etter fratreden. Dersom stillingens faste innehaver ikke gjeninntrer, men fortsetter som valgt eller åremålsansatt leder ut over den første perioden, skal vikaren anses som fast ansatt om vikariatet har vart i mer enn tre år.
Akademisk frihet (2.2.1)
Den akademiske friheten er under press og vi har tro på at dersom institusjonene får et aktivt ansvar for å verne om akademisk frihet og sine ansatte i utøvelsen av den, så vil det samtidig bidra til å øke forståelsen for hva akademisk frihet er, hvorfor den er nødvendig og klarlegge utfordringer og grenseoppganger. Det er derfor beklagelig at proposisjonen ikke følger opp lovutvalgets forslag på dette punktet. Det er positivt at det foreslås å nedsette en ekspertgruppe som skal utrede bestemte aspekter ved faglig frihet og ansvar, men dette er ikke til hinder for at lovteksten styrkes ved å presisere at institusjonene også har ansvar for å verne om de ansattes utøvelse av den akademiske friheten. Vi håper Stortingsbehandlingen kan bidra til dette.
Blind klagesensur må avskaffes (2.2.2)
Vi er kritiske til at regjeringen innstiller på å opprettholde blind sensur etter klage på karakteren. Her har de verken lyttet til Aune-utvalget, eget fagdirektorat (NOKUT), institusjonene eller de ansattes organisasjoner. Sensur er ikke en eksakt vitenskap. Behandling av en klagesak blir bedre når man samtidig kan vurdere grunnlaget for opprinnelig karakterfastsettelse.
To-sensorordningen må fullfinansieres (2.7)
Forskerforbundet støttet forslaget om to sensorer på eksamener med gradert karakterskala, men slik at den ene sensoren ikke må være ekstern. Dette vil ivareta studentenes rettssikkerhet i større grad og bidra til bedre kvalitet på sensuren og en naturlig utveksling mellom fagmiljøer på forskjellige institusjoner, men ikke skape for store vansker med å innhente kvalifiserte sensorer utenfra.
Forslaget innebærer imidlertid merkostnader som må kompenseres, for at det ikke skal få konsekvenser for andre undervisnings- eller forskningsaktiviteter. I strid med høringsinnspillene og at Aune-utvalget påpeker at det å gjeninnføre to sensorer vil få store økonomiske konsekvenser, legger proposisjonen til grunn at forslaget ikke krever tilleggsbevilgninger. Dersom merkostnadene ved to-sensorordning ikke fullfinansieres vil det i praksis pålegge de ansatte nye oppgaver og merarbeid uten kompensasjon. Det kan Forskerforbundet ikke akseptere. Alternativt må institusjonene redusere undervisnings- og veiledningstilbudet til studentene, i strid med uttalte mål og ambisjoner.
Urealistisk formålsparagraf: høyt internasjonalt nivå
Forskerforbundet støtter det samlede forslaget til ny bestemmelse om institusjonenes formål og oppgaver. Vi vil imidlertid bemerke at ordlyden «høyt internasjonalt nivå» (uten komma) indikerer at noe har et nivå som er tilpasset internasjonale standarder og i tillegg befinner seg blant de fremste i en slik internasjonal sammenligning. Det er et meget ambisiøst og lite realistisk formål for all norsk forskning og høyere utdanning. Her kan det med fordel settes inn et komma mellom «høyt» og «internasjonalt».
Styring og ledelse ved statlige institusjoner (2.14)
Forskerforbundet er positive til at lovforslaget innstiller på å beholde dagens styringsordning med valgt rektor som styreleder som et alternativ.
Forskerforbundet vil minne om at bakgrunnen og formålet med den institusjonelle autonomien er å sikre det vitenskapelige arbeidet faglig uavhengighet og kritisk distanse. Den institusjonelle autonomien fordrer dermed faglig medvirkning gjennom kollegiale organ og et tydelig vern om den akademiske friheten. Dette synes å mangle ved de fleste institusjonene og våre medlemmer melder om et betydelig demokratisk underskudd. Dette forsterkes av strukturreformen som har gitt større og mer komplekse virksomheter med flere campus med til dels store avstander. Oppfatningen av manglende medvirkning er dokumentert gjennom en rekke undersøkelser (se vårt Kunnskapsnotat – Medbestemmelse under press).
Beslutninger fattet av en institusjonsledelse uten forankring eller legitimitet fra de ansatte, som er mulig med et styreflertall bestående av eksterne og studenter, er ikke uttrykk for faglig/ institusjonell autonomi, men styrets selvråderett. Derfor er Forskerforbundet opptatt av de ansattes mulighet til å velge sine ledere og for at institusjonene skal ha kollegiale organ med faglig beslutningsmyndighet, som fakultets- og instituttstyrer. Vi foreslår derfor følgende endring (i kursiv) i dagens § 9.2 (4):
Styret selv skal fastsette virksomhetens interne organisering. Organiseringen må sikre de ansatte og studentene faglig medvirkning på alle organisasjonsnivå gjennom valgte representanter i organ med beslutningsmyndighet.
Dagens ordlyd innebærer dessuten et delegasjonsforbud når det gjelder opprettelse og nedlegging av avdelinger og grunnenheter. I henhold til §19 bokstav a i hovedavtalen i staten skal imidlertid organisasjonsendringer som dette forhandles. Etablert praksis er at rektor forhandler slike forslag til endringer med de tillitsvalgte. Uavhengig av om partene blir enige eller ikke, legges resultatet fra forhandlingene frem for styret til endelig avgjørelse. Derfor ønsker vi også følgende tillegg i denne paragrafen:
Forslag til organisasjonsendring skal forhandles med tjenestemannsorganisasjonene i forkant av styremøtet og protokoll fra forhandlingene skal vedlegges saken til styret.
Inkluder ansatte og studenters rett til medvirkning av utforming av lokalene (2.9.3)
Forskerforbundet oppfatter at både studenter og ansatte i for liten grad blir involvert i universell utforming, vi ser at dette også i høy grad gjelder utforming av nybygg eller ombygging av eksisterende bygningsmasse, og ønsker derfor et tillegg (kursiv) der det måtte passe best i § 4-3:
De ansatte og studentene skal sikres medvirkning i alle prosesser som berører læringsmiljøet, herunder utformingen av institusjonens lokaler.
Med vennlig hilsen
Forskerforbundet
Guro Elisabeth Lind
Leder
Birgitte Olafsen
Fung. generalsekretær