Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Statsbudsjettet for 2021: Notat til Utdannings- og forskningskomiteen

Forskerforbundets notat til Stortingets Utdannings- og forskningskomité om forslaget til statsbudsjett for 2021.

Utdannings- og forskningskomiteen
Stortinget

Deres ref:      Vår ref: 210014/1    Vår dato: 15.10.2020

Kommentar til statsbudsjettet 2021

Forskerforbundet vil med dette kommentere budsjettforslag for 2021 for Kunnskapsdepartementet,  programkategori 07.60 Høyere utdanning og forsking.

Effektiviseringskuttet rammer handlingsrom og kjerneaktiviteter

Korona-pandemien har stilt store krav til studenter og ansatte innenfor høyere utdanning. Våre medlemmer forteller om betydelig merarbeid og mindre tid til forskning. Det ville tjent kvaliteten på forskning og undervisning om regjeringen satte ABE-reformen i bero for budsjettåret 2021. For UH-sektoren er de flate ostehøvelkuttene nå akkumulert til i underkant av 1,5 mrd. kroner.  Dette er ikke effektivisering, men rammer kjerneaktivitetene og institusjonenes handlingsrom.

År Sats Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)
Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015 0,60 % 180 573 000 180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000 402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000 663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000 904 622 000
Vedtatt 2019 0,50 % 179 097 000 1 083 719 000
Vedtatt 2020 0,50 % 186 058 000 1 269 777 000
Forslag 2021 0,50 %
192 927 000
1 462 704 000

Innspill fra en lang rekke aktører og institusjoner har med all tydelighet vist at smertegrensen er nådd. Det samme framgår av Fafos studie av ABE-reformen i staten (Fafo, november 2019). Vitenskapelige ansatte rapporterer om dårligere støttefunksjoner for forskning og undervisning de siste årene (APIKS-undersøkelsen 2018). Kuttene kommer i en periode hvor økte krav og nye oppgaver innebærer stort behov for høyt kompetente tekniske- og administrative tjenester. Eksempler her er overgang til åpen forskning og digitalisering av utdanningene.

Forskerforbundet foreslår:

  • Still ABE-reformen i bero i UH-sektoren i 2021: 192 mill. kr.

Sats på kvalitet i bredden – fullfinansier studieplasser

I 2009 sendte Samordna opptak ut 66 151 tilbud om studieplass, mens i 2020 fikk 107 999 tilbud. Mer enn 40 000 flere nye studieplasser tilbys altså drøye ti år seinere. Veldig mye av denne økningen kommer som følge av at institusjonene tar opp studenter som bare finansieres gjennom den åpne resultatbaserte uttellingen, og ikke over den strategiske tildelingen, dvs. kun 40 % av normert studieplasskostnad. I samme periode har antallet årsverk i UH-sektoren steget med om lag 24 %. Dette henger ikke sammen med kvalitetsmeldingen og politiske signaler om økt utdanningskvalitet, mer studentaktiv læring, mer praksis, digitalisering og økt arbeidslivsrelevans. Hvilke effekter korona-pandemien vil ha på institusjonenes resultatbaserte inntekter er foreløpig uvisst.

DIKU har nylig tildelt 70 mill. kr til totalt 14 prosjekter for utvikling av undervisning- og vurderingspraksis. Stor søkning (86 totalt) vitner om tilsvarende store behov i sektoren. Forskerforbundet er kritisk til at institusjonene må konkurrere om stadig mer midler. God undervisning utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår. Forskerforbundet mener det er viktigere enn noen gang å opprettholde kvalitet i hele bredden av studieprogrammer.  Tildelinger fra konkurransebaserte arenaer er kun å anse som et supplement. Vi foreslår å bevilge 200 mill. kroner i strategisk tildeling til institusjonene for å fullfinansiere studieplasser og styrke undervisningskvaliteten.

Forskerforbundet foreslår:

  • Fullfinansier studieplasser: Avsett 200 mill. kr. i strategisk tildeling til institusjonene.

Styrket finansiering av grunnskolelærerutdanningen

Forskerforbundet mener det må bør initieres en helhetlig gjennomgang av de ulike studieprogrammenes plassering i finansieringskategorier. Dette for å sikre bedre samsvar mellom tildeling og faktiske ressursbehov. Merkostnader knyttet til grunnskolelærerutdanningene på masternivå er godt dokumentert (jfr. UHRs beregninger). I forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en bevilgning på 89,1 millioner kroner i 2021. Dette tilsvarer halvårseffekten av et ekstra studieår. Helårseffekten kommer i 2022. Bevilgningen er et stykke på vei, men står ikke i forhold til kostnadene forbundet med både flere og dyrere studieplasser. Det svekker kvalitetene i det tilbudet studentene får.

Forskerforbundet foreslår:

  • Grunnskolelærerutdanningen innplasseres i kategori C med budsjettvirkning fra 2021. 

Behov for ytterligere økt forskningsinnsats

Forskerforbundet er positive til at det er en realvekst i forslaget til forskningsbevilgninger for 2021. Realveksten er imidlertid helt nødvendig i lys av siste års realnedgang og bringer forskningsbevilgningene tilbake på om lag 2017-nivå tilsvarende 1,1% av BNP. Spørsmålet er samtidig om dette er tilstrekkelig. Forskerforbundet er bekymret for hvorvidt økningen treffer bredt nok og bidrar til økt handlingsrom, aktivitet og kvalitet i hele forskningssektoren. Dette fordi de største økningene er midler til grønn plattform, midler til norsk deltakelse i Horisont Europa og oppfølging av langtidsplanen.

Regjeringens ambisjoner for økt returandel i Horisont Europa forutsetter at bevilgningene til grunnforskning styrkes.  Forskerforbundet er derfor kritisk til at det kuttes i bevilgningen til Forskningsrådet. I 2020 ligger det an til innvilgelsesprosenten er på rekordlave 10 prosent. Det illustrerer at vi ikke klarer å utnytte den kapasiteten som ligger i den norske forskningssystemet og at det må avsettes mer midler til blant annet Fri prosjektstøtte (FRIPRO).

Det er positivt at regjeringen bevilger midler til flere stipendiat og postdoktorstillinger. Samtidig er mange i rekrutteringsstillinger forsinket som følge av korona-pandemien. Kostnaden ved at disse i verste fall ikke fullfører sine forskningsprosjekter er langt høyere enn kostnadene ved å tilby forlenging. Budsjettildelingene for 2021 må ta høyde for dette. Samtidig må det stilles tydelig forventninger om oppfølging fra institusjonenes side.

Norge ligger betydelig lavere enn de andre nordiske landene når det gjelder investeringer i forsknings- og utviklingsarbeid (FoU). Samtidig har forskningsbevilgningenes andel av samlet statsbudsjett gått ned fra 4,26% i 2018 til 3,84% i 2021. Forskerforbundet etterlyser derfor et høyere ambisjonsnivå fra regjeringen innen forskning. For å kunne opprettholde aktivitetsvolum, kompensere for konsekvenser av korona-pandemien og møte kunnskapsbehovene er det nødvendig å øke forskningsbevilgningene ut over regjeringens forslag for 2021. Forskerforbundet mener det offentlige må ta en større andel av de nasjonale utgiftene til forskning. Dersom målet om en forskningsinnsats tilsvarende 3 % av BNP innen 2030 skal være realistisk, må måltallet for den offentlige FoU-andelen økes fra 1 % til 1,5 %. I tillegg må virkemidler for økt forskningsinnsats i næringslivet videreutvikles og styrkes.

Forskerforbundet foreslår:

  • Styrk den totale forskningsbevilgningen slik at den samlede offentlige FoU-andelen trappes opp mot 1,5 %.
  • Øk bevilgningen til NFR (post 52) Langsiktig, grunnleggende forsking.
  • Påse finansiering av forlengelse for stipendiater og postdoktorer som er forsinket grunnet korona-pandemien.

Styrk grunnbevilgningen i instituttsektoren

Betydningen av økt grunnbevilgning for å kunne utnytte forsknings- og innovasjonspotensialet i instituttsektoren er godt dokumentert (jf. OECD, Forskningsrådet). Dette behovet er forsterket med korona-pandemien, som har svekket instituttenes inntjeningsevne. Effekten vedvarer i 2021 0g det er reell fare for at aktivitet stopper opp, fagmiljø forringes og verdifull kunnskapsutvikling går tapt. I statsbudsjettet foreligger forslag om å styrke de teknisk industrielle forskningsinstituttene og miljøinstituttene med til sammen 60 millioner kr. For samfunnsvitenskapelige institutter og primærnæringsinstituttene er det derimot realnedgang. Det er svært beklagelig. De omstillingsbehovene vi står overfor krever tverrfaglighet og tverrsektoriell kunnskapsutvikling. For å ivareta mangfoldet i instituttsektoren, må hele bredden i sektoren løftes.

Mål om høyere returandel i Horisont Europa forutsetter mobilisering av hele den forskningsutøvende sektoren. Høyere grunnbevilgning og særskilte stimuleringstiltak er nødvendig dersom instituttsektoren skal ha mulighet til å gå inn i ressurskrevende EU-søknader og prosjekter. Forskerforbundet ber om at STIM-EU videreføres i hele programperioden for Horisont Europa.

Forskerforbundet foreslår at de samfunnsvitenskapelige instituttene styrkes med 10 mill. kr på Kunnskapsdepartementets budsjett Kap 287, post 57. I tillegg ber vi om at det til revideringen av langtidsplanen utarbeides en opptrappingsplan for grunnbevilgningene  til et nivå på 25 prosent. Det vil gjøre at en samlet norsk instituttsektor kommer mer på linje med andre forskningsinstitutt internasjonalt som de både skal konkurrere og samarbeide med.

Forskerforbundet foreslår:

  • Sett ABE-kuttene i statlig instituttsektor i bero i 2021.
  • Styrk grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige instituttene med 10 mill. kr.
  • STIM-EU som differensiert ordning videreføres i hele programperioden for Horisont Europa slik at instituttene kan opprettholde sin søke-aktivitet mot Horisont Europa og dekke alle deler av programmet. Videreføringen bør bekreftes i merknad til Kap.920 Norges Forskningsråd, post 50 for å gi instituttene forutsigbarhet i samarbeidet.
  • Grunnfinansieringen til forskningsinstituttene økes til 25% over en 5-års periode. Økningen rettes mot Langtidsplanens prioriteringer, slik at en bygger langsiktig anvendt forskning på de viktigste områdene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

  • Del denne siden: