Finanspolitiske tiltak i forbindelse med korona-pandemien

Finanspolitiske tiltak i forbindelse med korona-pandemien.

Forskerforbundet har, med bakgrunn i eget budsjettinnspill for 2021 og det vi vet per i dag om utviklingen innenfor høyere utdanning og forskning vurdert hvilke finanspolitiske tiltak vi mener er mest hensiktsmessige og som vil kunne ha en direkte effekt med hensyn til negative konsekvenser av korona-pandemien. Vi foreslår følgende:

Forskning og høyere utdanning:

Styrk forskningsinnsatsen med 100 millioner – sats på fremtidens beredskap, stimulere til innovasjon og verdiskapning.

Korona-pandemien visere med all tydelighet hvor avgjørende langsiktig kunnskapsutvikling og forskningssamarbeid er i møte med større samfunnsutfordringer. Forskning legger grunnlaget for framtidig innovasjon og omstilling, men inngår også som en avgjørende del av samfunnsberedskapen. Solide forskningsbevilgninger er avgjørende viktig. Fra og med 2017 har det vært et omslag i norsk forskningsfinansiering. Forskningsbudsjetter med svak, ingen eller negativ realvekst har i tre år vært den nye normalen. Unio mener styrket forskningsinnsats må inngå som del av de finanspolitiske tiltakene. To tiltak er særlig viktige for kunnskapsutvikling og fremtidens beredskap:

• Stipendiater og postdoktorer kan bli forsinket som følge av Korona-pandemien. Kostnaden forbundet med at flere kull postdoktorer og stipendiater i verste fall ikke fullfører sine forskningsprosjekter er langt høyere enn kostnadene ved å tilby forlenging til dem som blir forsinket. Unio mener det må etableres en ubyråkratisk ordning for å gi forlengelse til alle stipendiater og postdoktorer som ikke har kunnet opprettholde normal progresjon med doktorgrads- og kvalifiseringsarbeidet.
• Utviklingen i offentlige investeringer til FoU står i sterk kontrast til regjeringens forskningsambisjoner. Vi må forvente at korona-pandemien gir negative utslag på forskningsinnsatsen i privat sektor. For å stimulere denne, må offentlig sektor stå for en større del av Norges samlede forskningsinnsats. Det vil bidra til økt aktivitet i næringslivet, legge grunnlag for nye arbeidsplasser, bærekraftig vekst og innovasjon. Offentlige stimuleringsordninger som stimulerer til økt FoU i næringslivet og trekker i retning det grønne skiftet bør prioriteres gjennom tilleggsbevilgninger.

Oppretthold aktivitetsnivået i universitets- og høyskolesektoren – avsett 200 millioner i økt basis til fullfinansiering av studieplasser

Universitetene og høyskolene har lagt ned en betydelig innsats for å ivareta kjerneaktivitetene og for at studentene i minst mulig grad skal rammes av stengningen av lærestedene. Statsbudsjettet for 2020 innebar en liten realvekst i bevilgningen til universiteter og høyskoler. Veksten skyldtes i all hovedsak økt opptakskapasitet og økt resultatbasert uttelling på utdanning. Hvilke effekter pandemien har på institusjonenes resultatbaserte inntekter er foreløpig uvisst, men det er en stor utfordring for kvaliteten at en stor andel av studieplassene ikke er fullfinansiert.

Universitets- og høyskolesektoren har tatt et stort ansvar, og Unio mener sektoren må kompenseres for ekstraordinære utgifter tilknyttet pandemien, for å opprettholde kjerneaktivitetene og utbygge kapasiteten innenfor helserelaterte fagområder. Sektoren har ansvar for å til enhver tid opprettholde et studietilbud av høy kvalitet. De siste årene har regjeringen satset på kvalitetsstimulerende midler tildelt over nasjonale konkurransearenaer. I 2020 ble DIKUs kvalitetsprogram tildelt hele 55 millioner kroner. Unio mener dette ikke er tidspunktet for institusjoner og fagmiljø til å konkurrere om kvalitetsmidler. Det er viktigere enn noen gang å opprettholde og sikre kvalitet i hele bredden av studieprogrammer. Det bør derfor avsettes 200 millioner til fullfinansiering av studieplasser og kompensering av merutgifter knyttet til stengte læresteder.

Styrk instituttsektorens basisbevilgninger med 50 millioner kroner

Det er bred enighet om forskningsinstituttenes betydning for norsk omstillings- og innovasjonsevne. Forskningen er anvendt, gjennomføres ofte i nært samarbeid med næringsliv og offentlig sektor, ofte med utgangspunkt i regionale behov. Korona-pandemien medfører lavere aktivitet i offentlig virksomhet og i næringslivet. Instituttene opplever nå at etterspørselen etter deres forskningskompetanse synker. De ansatte får heller ikke gjennomført sine arbeidsoppgaver ute i felt. Ikke alle informanter kan intervjues på telefon eller virtuelt, og mye av forskningsarbeidet er avhengig av å være tilstede på areaer som nå er stengt. Flere institutter sender nå permitteringsvarsel til sine forskere, og vi står i fare for å miste verdifull kompetanse. Forskningsinstituttene i Norge har i utgangspunktet lav basisbevilgning, 11 prosent i gjennomsnitt, noe som gjør den økonomiske situasjonen svært vanskelig når instituttenes muligheter til å utføre oppdrag og generere nye oppdrag er sterkt begrenset.

Det er i lang tid pekt på at lave basisbevilgninger svekker instituttsektorens innovasjonskraft og konkurranseevne. Sviktende inntektsgrunnlag på grunn av lavere oppdragsaktivitet og forskningsaktivitet vil forsterke denne effekten. Det gjør handlingsrommet for kunnskapsakkumulering og forskning på samfunnsmessige viktige områder dårligere, og svekker norsk innovasjonsevne. Det tar tid å bygge sterke fagmiljøer, og den samfunnsmessige effekten av at fagmiljøene i instituttsektoren opprettholdes er stor. En styrket basisbevilgning vil bidra til at instituttene blir mer robuste og kan arbeide med egeninitierte forskningsprosjektet, blant annet med sikte på framtidig prosjektakkvisisjon. 

Kompenser museumssektoren for tapte inntekter

Museene har som ledd i arbeidet for å hindre spredning av koronasmitte stengt sine virksomheter. Den økonomiske situasjonen for museumsvirksomhetene er varierer. Virksomhetene har ulik grad av offentlig støtte, og de fleste er avhengig av egen inntjening. Flere av museumsvirksomhetene skulle på denne tiden av året hatt sesongstart, da det er på denne tiden av året og i månedene framover at hoveddelen av inntjeningen skjer, pga turistvirksomhet nasjonalt og internasjonalt. Museumssektoren står derfor nå overfor betydelige utfordringer på grunn av inntektstap knyttet til besøk, drift av butikk og kafè, guiding av turister, oppdrag og konsulentarbeid.  Situasjonene er utfordrende i hele sektoren, og rammer så vel private som offentlige museer. Et stort antall virksomheter har sendt permitteringsvarsel til sine ansatte. I første omgang vil det ramme ansatte i butikk, billettsalg, omvisere og håndverkere lokalt. Kontrakter legges på vent og oppdragsarkeologien vil slite denne sesongen. Alt dette vil få ringvirkninger for alt arbeid i museene, som vil stå i fare for å miste nøkkelkompetanse og for å ikke kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag i tråd med mandatet i etterkant av korona-pandemien.

Unio mener museumssektoren, som utgjør en sentral del av norsk kulturliv, må kompenseres for tapte inntekter slik at ansatte kan stå i jobb og ivareta kjerneoppgaver. Regjeringens finanspolitiske tiltak må inneholde tydelige signaler om dialog med sektoren, med sikte på rask kartlegging av behovet for en krisepakke i form av tilleggsbevilgninger. De generelle tiltakene hvor staten tar på seg et sterkt utvidet ansvar for kostnadene ved permitteringer er ikke tilstrekkelig i møte med en mangfoldig museumssektor hvor inntektsgrunnlaget er svært ulikt.

Styrk Folkehelseinstituttet med en tilleggsbevilgning

Korona-pandemien har med all tydelighet vist betydningen av Folkehelseinstituttets virksomhet. Folkehelseinstituttet er systematisk nedbygget de siste årene, også innenfor smittevern. Unio mener dette må reverseres og at instituttet må styrkes for å ivareta beredskapsfunksjonen og forskningsaktiviteten i et lengre perspektiv. Det er av avgjørende betydning at de erfaringer og det kunnskapsgrunnlaget Norge høster i en krisesituasjon forvaltes på en faglig forsvarlig og kunnskapsakkumulerende måte, gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid, og gjør oss best mulig rustet i møte med framtidige utfordringer. Unio foreslår en engangsbevilgning til Folkehelseinstituttet på 20 millioner kroner og at det i tillegg gjøres en grundig analyse av framtidige behov med sikte på bemanningsøkning innenfor hele bredden av instituttets oppgaveportefølje.