Digitaliseringsstrategi for UH-sektoren, innspillsrunde 2

Ny digitaliseringsstrategi for UH-sektoren – innspillsrunde to

Forskerforbundet viser til Units invitasjon av 3. juli 2020 og oversender med dette vårt andre innspill til arbeidet med digitaliseringsstrategien for universitets- og høyskolesektoren (2021–2024). Dette innspillet er basert på inntrykk og erfaringer fra våre medlemmer og tillitsvalgte etter en vår og sommer der koronapandemien har satt UH-institusjonene så vel som hele samfunnet vårt i en unntakstilstand. Vi viser samtidig til Forskerforbundets brev fra 11. mai 2020 der vi løftet fram en rekke overordnede problemstillinger vi mener må berøres for å lykkes med en hensiktsmessig digitalisering innenfor høyere utdanning og forskning.

I dette innspillet tar vi først for oss noen viktige erfaringer fra våren 2020. Deretter utdyper vi noen problemstillinger vi mener bør adresseres i det videre arbeidet med digitaliseringsstrategien.

Hva er de viktigste erfaringene fra i vår?

Manglende digital kompetanse

Selv om våren viste både stor kreativitet, dugnadsvilje og omstillingsevne hos de ansatte, og at UH-sektoren på sitt beste er gode på digital infrastruktur, ble det samtidig tydelig at det er store utfordringer knyttet til digital undervisning. Omleggingen til digital undervisning av høy kvalitet er krevende. Gjennom omleggingen ble det tydelig at det er et stort spenn i digitale ferdigheter blant ansatte, både når det kommer til bruk og forståelse av så vel hardware som software. Dette skapte ulikheter både i tidsbruk og i realiseringen av pedagogiske undervisningsopplegg. Lav digital kompetanse forhindrer god pedagogisk bruk av digitale plattformer. Koronavåren avdekket at det er et stort behov for digital kompetanseheving for ulike grupper av ansatte i UH-sektoren.

Våren avdekket videre store hull i hvordan det tenkes rundt digital undervisning. Det ble fokusert mye på de tekniske hjelpemidlene og i mindre grad på hvordan disse kan bidra til å gi en best mulig undervisning. Mange opplevde at det var de tekniske hjelpemidlene som definerte undervisningen og ikke slik det burde være, at underviser selv har faglig frihet til å velge teknologi og undervisningsopplegg tilpasset den enkelte læringssituasjon og ut fra hva som fremmer god læring.

Medbestemmelse

Våre tillitsvalgte erfarte at beslutninger ble tatt uten at ansatte ble involvert i beslutningsprosessen. Tiden etter 12. mars var preget av hektisk omlegging og dugnadsånd, og i den situasjonen var det forståelig nok lite rom for omfattende medbestemmelsesprosesser. Samtidig erfarte vi hvordan digitaliseringen griper inn og endrer ansattes arbeidshverdag. Ved slike inngripende omleggingsprosesser er det avgjørende viktig at de ansatte sikres representasjon og medbestemmelse gjennom sine tillitsvalgte. Forskerforbundet mener medbestemmelsen må ivaretas langt bedre i  det videre arbeidet med digitalisering – både når det gjelder løsninger som går på tvers av institusjoner og ved den enkelte institusjon, og for administrative tjenester så vel som for digital infrastruktur tilknyttet forsknings- og undervisningsvirksomheten.

Tekniske utfordringer

Forskerforbundet har fått tilbakemeldinger på at ansatte har møtt en del utfordringer knyttet til den digitale infrastrukturen. Det kan dreie seg om alt fra mangel på et godt støtteapparat til mangel på nødvendig teknisk utstyr. En særskilt utfordring var det at digital undervisning skulle gjennomføres samtidig som de ansatte måtte operere fra hjemmekontor. Der er også erfart problemer med tilgjengelig lagringsplass for forelesningsopptak, podcaster mm. Dette illustrerer også behovet for en nærmere klargjøring av arbeidsgivers  og arbeidstakers rettigheter og plikter ved bruk av hjemmekontor (jfr. også møte mellom ASD og arbeidslivets parter 14. september vedrørende arbeid som utføres i arbeidstakers hjem).

Hvilke problemstillinger bør adresseres i det videre arbeidet?

Forskerforbundet mener at digitaliseringsstrategien ikke må bli et mål i seg selv, men må støtte oppunder kjerneoppgavene til institusjonene og ha som overordnet målsetting økt kvalitet på undervisning, forskning, formidling og støttetjenester. God undervisning, som også inkluderer utvikling av IKT-kompetanse, utvikles best av sterke fagmiljøer med forutsigbare rammer og arbeidsvilkår.

Pedagogisk bruk av digitale verktøy og kompetanseheving for de ansatte

Erfaringen vi nå har fra våren 2020 bekrefter det vi også vet fra tidligere undersøkelser, at viljen til å videreutvikle undervisningen er stor blant vitenskapelige ansatte. Samtidig er det blitt tydelig at skal vi sikre og videreutvikle utdanningskvaliteten og studentenes læringsutbytter, må både metoder og læringsmiljø for digital undervisning styrkes betraktelig. Dette er den realiteten den nye digitaliseringsstrategien må legge til grunn.

Undervisning på digitale plattformer krever kunnskap om hvordan teknologien kan brukes på en måte som fremmer læring. Det må legges til rette for mer forskning på bruk av digital teknologi, og utvikles UH-pedagogikk som inkluderer variert bruk av digitale verktøy og arbeid i ulike fysiske og digitale omgivelser.

Forskerforbundet vil peke på betydningen av at de vitenskapelig ansatte får mulighet til å tilegne seg kompetanse i digitale læringsverktøy- og undervisningsformer. Det er videre viktig med en forståelse for og aksept av at det å lage gode, digitale undervisningsopplegg krever både tid og ressurser fra så vel vitenskapelig som teknisk /administrativt ansatte.  

Datasikkerhet, personvern og opphavsrett

Datasikkerhet, personvern og opphavsrett er temaer Forskerforbundet har løftet fram i tidligere innspill til digitaliseringsstrategien. Det er ikke blitt mindre aktuelt etter erfaringene fra i vår.

Digitalisering av undervisningen vil kreve god kunnskap om GDPR og personvern både blant de vitenskapelige ansatte og de teknisk /administrativt ansatte. Videre innebærer økt bruk av ulike digitale læringsplattformer produksjon av store mengder data både om studentene og underviserne. I digitale omgivelser registreres deltakernes handlinger og det samles automatisk inn data. Dette er data som kan brukes konstruktivt for å bedre studentenes læringsutbytter. Men data kan også misbrukes. Det oppstår usikkerhet både rundt omfang av slik dataregistrering, innholdet, eierskap og eventuell bruk av denne typen data. Dette reiser en rekke både juridiske og etiske spørsmål som Forskerforbundet mener må adresseres i digitaliseringsstrategien.

Økt bruk av digitale undervisningssituasjoner presser også fram et behov for avklaringer rundt opphavsrett. Åndsverksloven sier at den som skaper et åndsverk, har opphavsrett til verket, og betegnes som opphaver (åndsverksloven § 2). En forelesning og et manuskript er i henhold til dette å regne som åndsverk som opphaver har de ideelle rettighetene til. Det å gjøre opptak av en undervisningssituasjon eller på annen måte produsere noe for seinere digitalt bruk, er det samme som å framstille læremidler som er opphavsrettslig beskyttet, og som opphaveren som har laget dem, har de immaterielle rettighetene til. Den enkelte ansatte som har laget en podcast, en video eller en annen form for digital presentasjon, har altså opphavsrett, normalt uavhengig av om det er skjedd i arbeidstiden og med hjelp av arbeidsgivers ressurser. Retten til å råde over verket, til å offentliggjøre verket og til å fremstille kopier av dette, kan etter avtale overdras til arbeidsgiver eller en tredjepart. Det betyr at digitalt gjenbruk av læringsmidler og annet materiale må avtales. Forskerforbundet mener usikkerheten i sektoren viser at det er behov for tydeliggjøring og en felles praksis på tvers av UH-institusjonene når det gjelder hvordan opphavsretten skal forstås og praktiseres (jf. også vårt brev av 24. juni).  

Digitalisering og ressursbruk

Avslutningsvis vil Forskerforbundet peke på erfaringer som viser at det å lage gode, digitale undervisningsopplegg krever like mye, og noen ganger mer tid av de ansatte enn ved tradisjonell undervisning. En feilslutning som ofte gjøres er at når ting blir digitalisert så tar det mindre tid. Det tar tid å utvikle gode, digitale pedagogiske opplegg og det kreves trening for å lykkes.

Strategien må legge til grunn at universitetenes og høyskolenes planer for økende  innslag av digital undervisning må gjennomføres innenfor rammen av ordinær arbeidstid og ansattes arbeidsplaner.  Våren 2020 har vist oss at overgangen til digitale undervisningsformer medfører endringer av både organisering av arbeidet og oppgaveløsninger. Slike endringer skal drøftes med de lokale partene, ifølge Hovedavtalen i staten og tilsvarende avtaler i andre tariffområder. Forskerforbundet vil understreke at medvirkning for berørte ansattgrupper, og at strategien gjennomføres i nært samarbeid og forståelse med institusjonene og ikke i form av pålegg, vil være viktige kriterier for å lykkes med digitaliseringen av universitets- og høyskolesektoren.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær