Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Store ord, lite penger

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet 2019–2024.
Innlegg i Forskerforum nr. 9/2022.

Guro Elisabeth LindNever was so much owed by so many to so few.
Ordene tilhører Winston Churchill, og ble uttalt i det britiske parlamentet 20. august 1940, etter at Royal Air Force under de tyske luftangrepene på Storbritannia hadde påført tyskerne så store tap at den planlagte invasjonen av Storbritannia ble oppgitt.

Nøyaktig disse ordene var det forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe valgte å bruke da han ble konfrontert med kuttene i regjeringens forslag til statsbudsjett:

– Sjelden har så få gjort så mye for så mange på så kort tid.

En ting er sikkert: Hvis forskningsbudsjettet hadde vært like storslått som ministerens ordbruk, hadde norske forskere gått gode tider i møte. Men faktum er at Borten Moes store ord følges av mindre penger. Forskningsbudsjettet krymper.

Ikke i kroner og øre. Men tar vi hensyn til prisstigningen, vil pengene som er satt av til forskning i statsbudsjettet for 2023 rekke kortere enn i fjor. Regjeringens budsjettforslag innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent. Samtidig er den underliggende veksten i statsbudsjettet som helhet anslått til 1,3 prosent. Forskning er dermed nedprioritert i budsjettforslaget.

I en tid da Norge skal gjennom en stor og krevende omstilling – til nye næringer, nye arbeidsplasser og nye måter å organisere samfunnet på – velger vi altså å investere en lavere andel av samfunnets ressurser på forskning og innovasjon. Det er en feilslått og kortsiktig prioritering.

Ambisjonsnivået nedjusteres

Hvis budsjettforslaget vedtas, vil forskning utgjøre bare 0,77 prosent av Norges samlede bruttonasjonalprodukt i 2023. Det er langt unna målet om å sette av 1 prosent av offentlige utgifter til forskning. Og enda lenger unna EU-kommisjonens anbefaling om å bruke 1,25 prosent av BNP til FoU.
Forskningsmiljøer og forskere lever nå i stor usikkerhet på grunn av den vanskelige situasjonen rundt Norges forskningsråd.

Statsbudsjettforslaget innebærer ett års pause i tildelingene til FRIPRO, de viktige midlene til fri grunnforskning som finansierer en rekke viktige forskningsprosjekter og forskerkarrierer. Som del av dette ryker også den øremerkede potten til unge forskertalenter. Situasjonen er kritisk for mange unge forskere.

Situasjonen er også vanskelig for norske studenter. I en tid med stor prisstigning og høye strømutgifter, står studiefinansieringen på stedet hvil. Støtten til norske studenter i utlandet reduseres. At regjeringen også velger å gå bort fra gratisprinsippet i høyere utdanning og kreve studiepenger av studenter fra fattige land, er usolidarisk og et tap for norsk høyere utdanning.

Kutt er kutt

I åtte år har Forskerforbundet kjempet mot regjeringen Solbergs ABE-reform, de såkalte «effektiviseringskuttene» som hvert år ostehøvlet vekk rundt en halv prosent av budsjettet til universiteter og høyskoler. Nå er denne reformen endelig avsluttet. I budsjettforslaget viser det seg imidlertid at det regjeringen Støre kaller «inndekning til satsinger», innebærer kutt i basisbevilgningene på et like høyt nivå som ABE-kuttene. Skal institusjonene nok en gang måtte kutte i det teknisk-administrative støtteapparatet, som er så avgjørende for god forskning og undervisning?

Norsk økonomi er i en mer utfordrende situasjon enn på lenge. Regjeringen har varslet trangere budsjetter med lavere oljepengebruk. Det må vi ha forståelse for. Det blir kamp om hver budsjettkrone framover. Spørsmålet er likevel hvilke investeringer det er mest fornuftig for Norge som samfunn å gjøre nå. Og det er veldig gode argumenter for å investere en større andel av våre ressurser i forskning og utdanning. Nettopp i krevende tider.

Både studenter og ansatte er naturlig nok bekymret for framtiden. At Borten Moe velger å møte denne situasjonen med pompøst selvskryt, er tonedøvt. Vi forventer at en forsknings- og høyere utdanningsminister snur hver sten for å ta vare på sektoren han har ansvaret for. Vår jobb nå er å overbevise Stortinget om at forsknings- og høyere utdanningsbudsjettet må styrkes. Vi vet ikke hva vil skal leve av etter oljen, men det er ikke av store ord.

  • Del denne siden: