Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Sett fart på tillitsreformen

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet 2019–2024.
Innlegg i Forskerforum nr. 8/2022.

Guro Elisabeth LindRegjeringens tillitsreform er viktig, riktig og etterlengtet. Hvorfor går den så sakte?

«De ansatte er den viktigste ressursen for å nå målet».
Dette kunne vært noe jeg selv hadde sagt, men desto mer gledelig at det kommer fra statssekretæren i Kommunal- og distriktsdepartementet, Aps Gunn Karin Gjul, som har ansvar for arbeidet med statens arbeidsgiverpolitikk i regjeringen.

Nylig deltok vi begge på statens arbeidsgiverkonferanse, hvor temaet var «Fremtidens arbeidsliv, tillit, kompetanse og rekruttering». Et av spørsmålene jeg og de andre hovedsammenslutningslederne i staten hadde med oss, var: Hvordan går det med regjeringens tillitsreform?

Tillitsreformen ble tatt imot med applaus fra en samlet fagbevegelse da regjeringen la fram sin politiske plattform i Hurdal høsten 2021. Medbestemmelsesbarometeret hadde over flere år vist at de ansatte i staten opplever arbeidshverdagen som stadig mer autoritær, med mindre medbestemmelse og mindre rom for faglig skjønn. De tillitsvalgte opplever mindre åpenhet, at de kommer sent inn i viktige prosesser for de ansatte, og at de oftere ikke får sitte rundt bordet når viktige avgjørelser blir tatt. Det var denne urovekkende trenden regjeringen lovet å snu, og svaret var en tillitsreform.

«Ett av regjeringens viktigste prosjekter er en tillitsreform i offentlig sektor. Reformen handler om å gi de ansatte tid og tillit til å gi brukerne bedre tjenester, og den skal utformes i tett samspill med brukerorganisasjoner, tillitsvalgte og ledelsen i alle store offentlige virksomheter», heter det i Hurdals-plattformen. «Tillitsreformen i offentlig sektor skal gi tilliten, tiden og makten tilbake til de som utgjør førstelinja og ryggraden i velferdsstaten.»

Hva er så status, ett år etter Hurdal?

Forbedret arbeidsgiverstrategi

Et positivt skritt er at staten nå har justert sin arbeidsgiverstrategi. Statlige virksomheter skal ha ledere som legger til rette for godt partssamarbeid og tillitsbasert ledelse, og som er kompetente og tydelige i arbeidsgiverrollen. Ledere som behersker arbeidsgiverrollen og legger til rette for både godt partssamarbeid og tillitsbasert ledelse vil ha et større handlingsrom, bedre forutsetninger for å løse sine samfunnsoppdrag og for å videreutvikle virksomheten, heter det. Og videre: Det er avgjørende for et godt samarbeid med de tillitsvalgte at statens ledere har god kunnskap og forståelse for dette formelle rammeverket.

Dette er positive endringer. Kunnskapen om medbestemmelse i statlige virksomheter har vært for dårlig. Ofte er det de tillitsvalgte som har måttet lære opp ledelsen i hovedavtalens bestemmelser og kjempe for at de følges opp. Nå sier regjeringen at det er mye å hente på å utnytte arenaene for medbestemmelse og medvirkning bedre, og at de tillitsvalgte er en ressurs for hele virksomheten.

Tillit og tempo

Til tross for slike positive signaler må det likevel være lov å stille spørsmål ved tempoet i tillitsreformen. Hvor mange konkrete endringer har de tillitsvalgte og de ansatte opplevd ute på arbeidsplassene, ett år etter regjeringsskiftet? Sitter de tillitsvalgte oftere ved bordet? Brukes medbestemmelsesapparatet mer aktivt? Har de ansatte fått mer tid til sine faglige oppgaver, eller færre skjemaer og rapporteringskrav? Har hovedsammenslutningene møtt en statlig forhandlingsmotpart som har vært pådriver for offensive endringer i hovedavtalen?

Jeg er redd svaret er nei. Regjeringen har nå tre år igjen av sin styringstid. Tillitsreformen er en kompleks reform som må settes i gang og få lov til å virke hvis den skal prege strukturer og kulturer ute på arbeidsplassene. Jeg forventer et større tempo på reformen.

Nå er vi inne i en krisetid. Signalene fra regjeringen er at alle sektorer må forberede seg på tøffere tider med strammere budsjetter. Vi må jobbe smartere og mer effektivt, er beskjeden. Dette burde være det perfekte tidspunktet for å flytte beslutninger nedover til dem som vet hvor skoen trykker, og mobilisere all den kompetansen og erfaringen som finnes – både i tillitsvalgtapparatet og hos de ansatte. Det er bare å sette i gang!

  • Del denne siden: