Ny statsråd – politisk ideolog eller samhandlingsminister?

Av Kristin Dæhli, nestleder i Forskerforbundet 2019–2021. Innlegg i Forskerforum nr. 3/2020.

24. januar i år ble Henrik Asheim utnevnt til minister for forskning og høyere utdanning. Han er Erna Solbergs tredje statsråd i «vår» sektor. Han etterfølger Torbjørn Røe Isaksen og Iselin Nybø. Alle tre er relativt unge politikere som har fått i oppdrag å styre en sektor som kjennetegnes av solide, etablerte institusjoner med tunge samfunnsoppdrag – og med stor tilpasningsevne til samfunnets behov.

Fusjoner krevde innsats

Røe Isaksen satte fart på omfattende prosesser for sammenslåing i UH-sektoren. I Aftenposten 23. januar 2015 uttalte han at han var villig til å bruke tvang for å redusere antall statlige høgskoler og universitet. Åtte universitet og 20 høgskoler fikk, med korte frister, oppgaven å vurdere fusjon med andre utdanningsinstitusjoner. Sektoren fulgte lydig opp og gjennomførte i raskt tempo omfattende sammenslåinger. Fusjonene kom på plass takket være omstillingsevne og omfattende innsats fra mange ansatte. Røe Isaksens politiske prosjekt ble realisert. Men ble det viktigere med store, heller enn kvalitativt sterkere institusjoner?

En varm potet

Nybø rettet blant annet oppmerksomheten mot omfattende, ulovlige/uønskede, midlertidige ansettelser i UH-sektoren. Til Forskerforum uttalte hun 21. februar 2019 at det er uakseptabelt at sektoren har så stor andel av sine ansatte på midlertidige kontrakter. Hun kalte rektorene inn på teppet og ga dem i hjemmelekse å finne tiltak for å rydde opp i dette uføret. Midlertidige ansettelser i lovverkets grenseland har over lang tid vært en fanesak for Forskerforbundet. Da Nybø fulgte opp, var det en varm potet hun tok tak i, godt moden for politisk oppmerksomhet.

«Kundenes» behov

Asheim sitter fortsatt med en relativt uskrevet bok foran seg, selv om han raskt har vist at vi kan forvente en synlig statsråd. Da Steinar Holden 10. februar i år la fram Kunnskapsbehovsutvalgets innstilling, var Asheim til stede. I en pressemelding til saken uttaler Asheim at han har store forventninger til at virksomhetene «rigger seg om» for å svare på det kompetansebehovet folk og bedrifter har. Videre uttrykker han samme dag til Khrono at han ikke tror sektoren tar nok ansvar for kompetanseutvikling og det kompetansebehovet Norge har.

Utdanning og kompetanseutvikling (forskning) er blant sektorens primæroppgaver. Jeg vil tro myndighetene for lengst har fulgt opp dem som ikke tar sine primæroppgaver på alvor. Etter- og videreutdanning (EVU) er del av utdanningstilbudet – et tilbud til både «folk», bedrifter og offentlige virksomheter. Det arbeides systematisk med pedagogiske meritteringssystemer, universitetspedagogikk, læringsmetodikk og tekniske løsninger for å møte «kundenes» behov. Sektoren har samtidig lang erfaring med eksterne styrerepresentanter. De er der for å styrke sektorens samfunnsrolle, for å se sektoren utenfra og peke på samfunnets kompetansebehov. Jeg håper derfor Asheim kommer tilbake med en mer konstruktiv tilnærming til hvordan vi kan bli enda bedre til å oppnå disse behovene.

Blir neppe arbeidsledig

Forskerforbundet ser samtidig fram til et godt samarbeid i arven etter Nybø. Da UH-lovutvalget nylig leverte sin innstilling, uttalte Asheim at «Utvalgets gjennomgang viser at det (midlertidighet) ikke skyldes regelverket, men en manglende kultur. Nå er det opp til universitetene og høyskolene å vise at de er autonomien verdig, ved å ta tak i problemet og redusere midlertidigheten. Min tilbakemelding til sektoren er at midlertidigheten må ned, sier Asheim» (Forskerforum 13. februar 2020).

Det ligger i sektorens natur at den besitter god utviklings- og endringskompetanse. Asheim vil likevel oppleve at kvaliteten i UH-sektoren er utfordret. For eksempel har ABE-kutt, digitalisering og fusjoner langt på vei blitt gjennomført ved ansattes dugnadsinnsats. Ved siden av ordinære jobber har de bidratt til å oppfylle politikernes endringsambisjoner. Fra vårt hold ser vi klare tegn på slitasje blant ansatte, som vi sammen må ta på alvor.

Henrik Asheim blir neppe arbeidsledig med det første, men vi vil svært gjerne bidra til at han oppnår gode resultater som styrker UH-sektorens samfunnsoppdrag. Vi ser fram til å møte en lyttende samhandlingsminister!