Hjernekraft, klima og bærekraft

I mer enn 30 år har vitenskapen vært krystallklar. Hvordan våger dere å fortsette å se vekk og komme her og si at dere gjør nok, når politikken og løsningene som trengs, fortsatt ikke er i sikte noe sted?

Greta Thunbergs tale til FN vil bli stående i historien, forhåpentligvis også som et vendepunkt. For rapportene til FNs klimapanel er krystallklare: Skal vi unngå klimaendringer med dramatiske konsekvenser for jorden vi lever på, begynner vi å få veldig dårlig tid. Alle sektorer i alle land må kutte utslipp. Alle må bidra. Også vi som fagforening må gjøre mer.

Klimaengasjement

Forskerforbundet har 23 000 medlemmer med høy utdanning og kompetanse, som gjennom sin profesjonsutøvelse kan bidra aktivt til den grønne omstillingen vi må gjennom. Vi får stadig flere henvendelser fra medlemmer som ønsker at Forskerforbundet skal bidra sterkere i klimakampen, og som ønsker å bidra selv.
Nå setter vi i gang et systematisk arbeid for å kartlegge og redusere vårt eget klimaavtrykk. Våre medlemmer – og potensielle medlemmer – skal vite at vi tar klimakrisen på alvor.

Samfunnsdebatt

I tillegg kan Forskerforbundet spille en mer aktiv rolle i samfunnsdebatten. Sammen med 12 andre forbundsledere i Unio skrev jeg nylig et debattinnlegg i Dagbladet, hvor vi krever at hovedavtalene i alle tariffområder må slå fast at klima- og miljøtiltak skal være en del av partssamarbeidet og bidra til å nå FNs bærekraftsmål.
I 2019 kan det ikke være noen tvil: Fagbevegelsen må også være en grønn bevegelse.

Dette er også tydelig fra vårt internasjonale fellesskap. «There are no jobs on a dead planet» er et kraftfullt slagord fra ITUC (International Trade Union Confederation), som representerer 175 millioner arbeidstagere i 305 medlemsorganisasjoner i over 150 land og territorier.

Manglende tillit til forskning

Men der vi i Forskerforbundet kanskje kan gjøre størst forskjell, er i forsvaret for vitenskapen og troen på forskning. Kampen mot klimaendringer og kampen for vitenskapen henger nært sammen. En direkte foranledning til den verdensomspennende March for Science, som også vi i Forskerforbundet deltok i, var Trumps beslutning om å trekke USA ut av Paris-avtalen. Det forskningsbaserte kunnskapsgrunnlaget om klimaendringene er overveldende. Likevel velger mange å se bort fra forskningsresultatene, eller å ikke stole på dem. Norge er i verdenstoppen i klimafornektelse. Bare USA og Saudi Arabia har en større andel av befolkningen som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.

Forskningspolitisk seminar 2019

«Kan forskning redde verden?» spør vi på vårt forskningspolitiske seminar nå i november. Programmet er todelt: Først skal vi diskutere om forskningssektoren tar klimakrisen på alvor, og er rigget for det grønne skiftet. Så spør vi hvordan forskningen skal klare seg i det post-faktuelle samfunnet. Kampen for bærekraft handler om begge deler.

Forskerforbundet skal være et talerør for forskningens samfunnsrolle og en pådriver for en kunnskapsbasert politikk. Vi skal kjempe for økte forskningsbevilgninger, og for at forskningen gjennomsyrer alle viktige samfunnsområder. Vi skal være kompromissløse forsvarere av den akademiske friheten, og arbeide for at våre medlemmer har tid og mulighet til fri forskning og formidling.

Kampen for klima og bærekraft vinnes ikke uten hjernekraft.