Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Hele landet i bruk

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet 2019–2021.
Innlegg i Forskerforum nr. 9/2021.

Guro Elisabeth LindEn ny regjering er på plass, og den vil ta hele landet i bruk. Regjeringserklæringen «Hurdalsplattformen» er breddfull av formuleringer knyttet til desentralisering, distriktspolitikk og tjenester «nær folk». Også kapitlene om forskning og høyere utdanning har en markant distriktsprofil. Regjeringen vil ha en «storsatsing for høyere utdanning i hele landet» for å møte regionale kompetansebehov og gjøre livslang læring tilgjengelig der folk bor. Symbolsaken har blitt gjenopprettelsen av campus Nesna. Og statsråden som skal gjennomføre løftene, er Senterpartiets sterke nestleder Ola Borten Moe.

Jeg gleder meg til å samarbeide med den nye statsråden for å sikre forskning og høyere utdanning av høy kvalitet ved alle våre utdanningsinstitusjoner. Det er fullt mulig å tilby høyere utdanning av høy kvalitet også utenfor de store byene, noe våre medlemmer bidrar til hver eneste dag.

Men skal vi lykkes med det forskningsløftet Norge trenger, må vi ta hele landet i bruk på flere måter enn den geografiske. Hele bredden i Forsknings-Norge må mobiliseres hvis vi skal nå ambisjonene Norge har som kunnskapsnasjon, gjennomføre det grønne skiftet og omstille norsk økonomi.

Der er ikke regjeringserklæringen like tydelig. Så la meg hjelpe til litt.

Det mangfoldige Forsknings-Norge

Forskning skjer ikke bare ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Forskningsinstituttene har en nøkkelrolle i norsk forskning og utvikling, ikke minst i den omstillingsprosessen vi nå står foran. ABM-sektoren har ansvaret for vår felles hukommelse, kunst- og kulturarv, og hver dag skjer det svært viktig forskningsarbeid ved arkiver, biblioteker og museer. Helseforetakene er betydelige forskningsaktører. Det samme er flere store private bedrifter som driver anvendt, næringsrettet forskning Norge trenger. I departementer, direktorater og andre deler av forvaltningen skjer det verdifull kunnskapsutvikling som forbedrer velferdssamfunnet vårt. I kommuner og fylker utvikler kunnskapsarbeidere det lokale og regionale tilbudet, ofte i tett samarbeid med regionale forskningsaktører.

Dette er Forsknings-Norge. Et komplekst og mangfoldig økosystem av forskere og kunnskapsarbeidere som gjennom sin faglighet og kompetanse utvikler samfunnet vårt dag for dag. I hele landet, men også på tvers av sektorer og departementsområder.

Problematiske kutt må reverseres

Å ta hele landet i bruk bør i forskningspolitikken forplikte en ny regjering til å satse på hele bredden av kunnskapssamfunnet. En god start ville vært å rette opp noen problematiske kutt i det siste statsbudsjettforslaget fra regjeringen Solberg. Der får både samfunnsvitenskapelige forskningsinstitutter og miljøinstitutter mindre penger å rutte med i 2022 enn i 2021. Budsjettet følger heller ikke opp lovnadene om penger til et etterlengtet forskningsløft i museumssektoren.
Finansminister Vedum og forskningsminister Borten Moe må sørge for økt grunnbevilgning til alle deler av instituttsektoren, mer penger til de regionale forskningsfondene og midler til stipendiatstillinger og forskningstid ved landets museer.

Departementene må trå til

Neste skritt bør være å følge opp en lovende formulering i regjeringserklæringen – å øke forskningsandelen i departementene og sikre bedre samordning av forskningspolitikken. I dag bruker flere departementer en forsvinnende liten andel av sine budsjetter til forskning. To av verstingene er samferdselsdepartementet og justisdepartementet – tunge departementer med ansvar for store, kostbare reformer og prosjekter. Vi har lenge tatt til orde for at alle departementer burde sette av en fast andel midler til følgeforskning, for å sikre god evaluering og kunnskapsbasert politikkutvikling. Det burde jo egentlig være en selvfølge.

Å ta hele Forsknings-Norge i bruk handler om å anerkjenne kunnskapsmiljøer i distriktene, men også om å mobilisere de viktige kunnskapsmiljøene som finnes utenfor de høyere utdanningsinstitusjonene. Det handler om å se verdien av forskning i alle departementer og sektorer, og om å konsekvent prioritere ressurser til forskning og kunnskapsutvikling når pengene skal fordeles. Bare da kan vi oppfylle de store ambisjonene politikerne har for Norge som kunnskapsnasjon.

Skal vi nå målet om at tre prosent av bruttonasjonalproduktet vårt brukes på forskning og utvikling, må hundre prosent av Forsknings-Norge få være med.

  • Del denne siden: