Et anstendig arbeidsliv for alle

Av Kristin Dæhli, nestleder i Forskerforbundet 2019–2021.Innlegg i Forskerforum nr. 10/2021.

Det er førjulstid og tid for ettertanke, forberedelser og forventninger. Også i kampen for et anstendig arbeidsliv.

Forskerforbundet valgte nylig nytt hovedstyre og et nytt arbeidsprogram. Det nye styret skal lede arbeidet med å gjennomføre mest mulig av vår politikk –sju overordnede kapitler, fordelt på 16 tette sider. Her er noen av politikkområdene vi kan forvente på styrets agenda de neste tre årene.

Kunnskap skal lønne seg

Forskerforbundets førsteprioritet er å sikre medlemmene konkurransedyktige lønnsvilkår, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå at langtidsutdannede har lavere lønnsutvikling enn de med liten eller ingen utdanning etter grunnskolen. Det til tross for at det er de langtidsutdannede som bidrar med mest penger inn i forhandlingspottene.
I forberedelsene til hovedtariffoppgjøret 2022, har vi fått hjelp av Institutt for samfunnsforskning (ISF) til å analysere langtidsutdannedes lønnsutvikling. Resultatene herfra viser blant annet at statsansatte forskere har dårligere lønn og lønnsutvikling sammenlignet med andre høyere utdanningsgrupper i staten. Også forskere i andre sektorer har bedre lønnsvilkår enn sine statsansatte kolleger. Disse funnene blir viktige i arbeidet for å styrke langtidsutdannede medlemmers lønnsutvikling i året som kommer.

Fast ansettelse er hovedregelen

Norsk arbeidsliv er godt regulert gjennom lover og avtaler. Det står dårligere til når vi ser på praktisering av dette, særlig i offentlig sektor.

Ingrid Eftedal, forskningsgruppeleder ved NTNU, skriver i Universitetsavisa 3. november i år: «Midlertidighet i akademia er et samfunnsproblem blant annet fordi kortsiktig finansiering gir kortsiktige prosjekter. Det er også krevende å leve med for de det gjelder.» Det hun beskriver er dessverre ikke unikt. Våre tillitsvalgte kjenner utallige saker fra medlemmer som har hentet inn titalls millioner til egen arbeidsplass, for så å motta oppsigelse fordi de i en periode ikke har klart eller hatt mulighet til å skaffe midler til egen lønn.

Det er en uanstendig oppsigelsesadferd ledere i universitets- og høyskolesektoren (UH) har lagt seg til!

Men, det er heldigvis håp! På Forskningspolitisk seminar 9. november slo statsråd Ola Borten Moe fast at «midlertidighet er i stor grad et spørsmål om kultur og ledelse». Videre at det ikke er noen grunn for at UH-sektoren skal ha høyere grad av midlertidige ansatte enn instituttsektoren og samfunnet ellers. Dette er gode signaler og vi skal følge nøye med og bidra til at statsråden lykkes med sine mål.

Betalt arbeidstid er en selvfølge

De siste fem årene er preget av økonomiske kutt. Solberg-regjeringens mål var å effektivisere offentlig virksomhet, men resultatet er færre administrativt ansatte som skal gjøre mer, og nye administrative oppgaver til vitenskapelig ansatte. Krav om digitalisering, rapportering, økt etter- og videreutdanningsaktivitet og flere studenter, er ikke fulgt opp med arbeidsplaner eller kompensasjon for merarbeid. Resultatet er ansatte som er påført stor slitasje og som betaler kuttene med gratisarbeid.
Den nye Støre-regjeringen har lovet å erstatte de omdiskuterte ABE-kuttene med en tillitsreform. Vi er klare til å bidra. Det arbeidslivet trenger nå, er en kraftfull politikk for tillit, faglighet og skikkelige arbeidsvilkår. Det betyr faste stillinger og arbeidsoppgaver som lar seg løse innenfor normalarbeidsdagen. Også for forskere.

Mitt juleønske er det samme som mitt nyttårsforsett: Et anstendig arbeidsliv for alle. Men det ligger ikke under juletreet. Vi må få det til i fellesskap.

Forskerforbundets tillitsvalgte, styre og ansatte vil få nok å engasjere seg i framover. Det er godt vi har dere!