De tillitsvalgtes år

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet 2019–2021. Innlegg i Forskerforum nr. 1/2021.

2021 er oksens år – hvis vi skal tro det kinesiske horoskopet. Og som forsker og forsvarer av vitenskapelig metode bør jeg vel egentlig ikke det. Det som imidlertid er helt sikkert, er at året som ligger foran oss, vil handle om noen som er like sterke som okser.

2021 er nemlig de tillitsvalgtes år. Det er ikke noe FN eller EU eller regjeringen har avgjort, det er noe vi i Forskerforbundet har bestemt. I 2021 vil vi løfte frem, synliggjøre og skryte av våre tillitsvalgte og den avgjørende innsatsen de gjør for det norske samfunnet.

Essensiell del av den norske modellen

«Den norske modellen» har blitt et begrep som beskriver noen særtrekk ved det norske samfunnet, trekk som kan forklare hvorfor Norge er et så godt land å bo og arbeide i. Blant kjennetegnene er en skattefinansiert velferdsstat, høy produktivitet, et sterkt trepartssamarbeid og et velorganisert arbeidsliv med høy deltakelse – fra både kvinner og menn.

For at den norske modellen skal fungere, er den avhengig av høy organiseringsgrad og tillitsvalgte på alle nivåer i arbeidslivet. Uten de tillitsvalgtes ofte usynlige arbeid mister vi tilliten, det tette samarbeidet og det lave konfliktnivået som kjennetegner norsk arbeidsliv. Uten de tillitsvalgte stopper den norske modellen.

Uten tillitsvalgte stopper Norge

De tillitsvalgtes arbeid har noen paralleller til husarbeid. Du legger ofte ikke merke til det før det ikke gjøres. Men når oppvasken hoper seg opp, kjøleskapet er tomt og skittentøyskurven er full, blir arbeidet desto tyngre. Slik er det også i arbeidslivet. I det stille sørger de tillitsvalgte for å håndtere konflikter, oppklare misforståelser og løse små og store hverdagsproblemer. Den dagen det arbeidet ikke gjøres, hoper utfordringene seg opp. De tillitsvalgte er en stor ressurs for både virksomheten, ledelsen og ikke minst medlemmene våre.

De færreste tillitsvalgte får skikkelig betalt for arbeidet sitt. Det er en innsats de gjør for fellesskapet. Mange får gode tilbakemeldinger og velfortjent takk fra kolleger og ledelse, men slett ikke alle. Vi har langt igjen før de tillitsvalgte får den anerkjennelsen – og de arbeidsvilkårene – de fortjener.

Tankevekkende – men ikke overraskende rapport

I desember la forskningsstiftelsen Fafo frem en ny rapport om bruken av hovedavtalen i staten. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse med virksomhetsledere, HR-ledere og tillitsvalgte i staten, samt dybdeintervjuer med ledere og tillitsvalgte i utvalgte virksomheter.

Et hovedfunn i rapporten er at ledelsen og de tillitsvalgte har vidt forskjellig syn på hvordan hverdagen i virksomheten ser ut. Mens en stor andel i ledelsen mener samarbeidet med de tillitsvalgte fungerer bra, mener en klart lavere andel av de tillitsvalgte det samme. De tillitsvalgte mener i større grad enn ledelsen at virksomheten har blitt mer toppstyrt og byråkratisk. Ledelsen, derimot, mener i større grad at hovedavtalens bestemmelser om informasjon, drøfting og forhandling følges.

Kort fortalt: Ledelsen forstår ikke de tillitsvalgtes hverdag.

Styrking av tillitsvalgtes rettigheter og verktøy – en god investering

Et annet funn i rapporten er at de tillitsvalgte opplever å måtte «mase seg til» en plass rundt bordet og nødvendig informasjon. Samtidig har de for liten tid til tillitsvalgtarbeidet.

Gjennom tillitsvalgtåret håper jeg å få på plass en større forståelse for betydningen av de tillitsvalgtes arbeid – og nødvendigheten av å gi våre tillitsvalgte bedre arbeidsbetingelser. Når forhandlingene om hovedavtalen i staten starter i mars, må premisset være at de tillitsvalgte gjør et arbeid som kommer alle parter – ja, hele samfunnet – til gode. Jeg forventer at staten ser verdien av å styrke de tillitsvalgtes rettigheter og verktøy på arbeidsplassen. 2021 er nemlig de tillitsvalgtes år.