Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Årsrapport

Av Guro Elisabeth Lind og Kristin Dæhli, hhv. leder og nestleder i Forskerforbundet 2019–2021. Innlegg i Forskerforum nr. 1/2020.

Kristin Dæhli og Guro Elisabeth Lind

(Kristin Dæhli og Guro Elisabeth Lind)

Med ett var 2019 over, og vi skriver 2020. Et år går fort når man løper mellom møter, konferanser, debatter og forhandlinger, og det gjelder å ha blikket rettet mot det som ligger foran. Men av og til kan det være greit å ta en fot i bakken og se hva vi egentlig har oppnådd. Så her kommer en liten årsrapport fra oss.

Skroting av foretaksmodellen

Da vi gikk inn i 2019, hadde vi bak oss et år der  forslaget om en foretaksmodell i høyere utdanning preget dagsorden. En bortimot samlet sektor hadde gjennom opprop, debattmøter og debattinnlegg sagt klart ifra om at en foretaksmodell ikke ville gi verken økt kvalitet eller større autonomi ved universitetene. Og i januar 2019 ble forslaget lagt i skuffen av Iselin Nybø. Bortkastet tid, vil noen si. Men prosessen viste også at akademia fortsatt har evnen til å mobilisere, når situasjonen krever det. Vår jobb må være å sørge for at forskerne litt oftere hever stemmen i fellesskap, så vi blir hørt.

Fra lukkede til åpne prosesser

For dessverre er ikke alle like opptatt av å lytte til forskerne. Ikke en gang da regjeringen og Forskningsrådet bestemte seg for å slutte seg til Plan S, ble det lagt en plan for hvordan denne omveltningen skulle forankres hos dem saken tross alt gjelder: De som faktisk publiserer. Vi sa klart ifra, og krevde at norske forskere og forskningsinstitusjoner måtte sitte rundt bordet når den videre veien mot åpen publisering skulle avgjøres. Og nå gjør vi det. Ikke bare fordi vi har insistert på deltakelse, men fordi våre innspill har vært konstruktive og bidratt til en bedre løsning. Denne plassen ved bordet beholder vi inn i den enda større diskusjonen som er i emning: Den om åpen forskning.

Lønnsløft til stipendiatene

Som for alle andre fagforeninger, handlet våren om årets lønnsoppgjør. Økonomisk endte mellomoppgjøret rundt resultatet i frontfaget i samtlige tariffområder. Men i statsoppgjøret forhandlet vi fram et viktig gjennomslag: Tre ekstra lønnstrinn til nye stipendiater, et etterlengtet lønnsløft for en gruppe som har hatt alt for lav lønnsutvikling. Dette gjennomslaget var også en anledning til å løfte allerede ansatte stipendiater til samme nivå, noe flere av våre lokallag fikk til i de lokale lønnsforhandlingene i høst. Bravo!

Lokale krefter

Det er på den enkelte arbeidsplass de viktigste slagene vinnes, og vi er utrolig stolte av hvor dyktige tillitsvalgte våre medlemmer har i ryggen. I møter med våre lokallag og tillitsvalgte, hører vi hele tiden om små og store gjennomslag. Det kan være god uttelling i lokale lønnsforhandlinger, ansatte som blir hørt i viktige omstillingsprosesser, eller enkeltmedlemmer som vinner fram i en vanskelig sak. Forskerforbundet ved Universitetet i Stavanger har i en årrekke kjempet tålmodig for å få ut lønnsstatistikk og -historikk i forkant av lokale forhandlinger, noe de endelig fikk til dette året, med støtte fra Datatilsynet. Vi gleder oss også med UiA som fikk økning av den lokale lønnspotten ved hjelp av forbundets lønnsstatistikk, som viste at de hang etter andre universiteter.

Slaget om forhandlingsretten

Mange lokallag forteller om medvirkning og medbestemmelse under press. Forskningen bekrefter denne utviklingen. Blant annet viser Medbestemmelsesbarometeret at mange opplever at arbeidslivet går i autoritær retning. Derfor var det stor spenning knyttet til reforhandlingen av Hovedavtalen i staten høsten 2019. Ikke minst fordi Arbeidsgiverrådet i staten ønsket å svekke avtalen. Forhandlingene endte med forlengelse av den gjeldende avtalen, og dermed var i det minste rammeverket for medvirkning reddet for denne gang. Selv om vi gjerne skulle kommet videre.

Forskermelding får støtte

Arbeidslivet endrer seg, og også forskerrollen er i rask endring. Stikkord er åpen forskning og publisering, internasjonalisering, «prosjektifisering» og et problematisk tellekantregime. Samtidig gir rekrutteringen til forskeryrket grunn til bekymring. Usikre karriereveier er en hovedgrunn til at bare halvparten av unge forskere vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Dette er bakgrunnen for at vi ved en rekke anledninger har bedt politikerne om en egen Forskermelding. Da Statsbudsjettet for 2020 ble behandlet i Stortinget før jul, foreslo en samlet opposisjon en slik utredning. Neste år skal vi overbevise regjeringen om det samme.

Midlertidighet – lys i tunellen?

Den store jobbusikkerheten for unge forskere, viser seg i midlertidighetstallene. Fortsatt er 18,1 prosent av de vitenskapelig ansatte i akademia uten fast jobb. Dette er en liten nedgang fra 2018, men utviklingen går alt for sakte i riktig retning. Det positive er at vi har kommet dit at alle er enige om at situasjonen er uakseptabel, og det er mer pinlig å toppe midlertidighetsstatistikken nå enn før. Vi har en statsråd som har gitt meget klar beskjed om at bruken av midlertidige stillinger skal ned, og som har lovet å ta i bruk sterkere virkemidler dersom rektorene ikke gjør hjemmeleksen sin. Noen institusjoner, som Universitetet i Oslo, kan dessuten vise til en liten men lovende nedgang. I året som har gått har vi også startet en konstruktiv dialog med sentrale aktører i universitetssykehussektoren, blant annet Helse- og omsorgsdepartementet, for å få fortgang i kampen mot midlertidig ansatte forskere også i helserelatert forskning. I 2020 må vi komme videre, så flere forskere får fast jobb.

Akademisk frihet

Den akademiske friheten er under angrep i mange land. Den siste rapporten fra Scholars at Risk, et internasjonalt nettverk av akademiske institusjoner som arbeider for å forsvare den akademisk friheten og forskernes menneskerettigheter, er dyster lesning. Den dokumenterer over 300 angrep på akademiske institusjoner og deres forskere i året som har gått, også i land som USA, Storbritannia, Ungarn, Russland og Polen. Forskere angripes ikke i Norge. Men også her ser vi tendenser til at den akademiske friheten utfordres. Det samme gjelder troen på vitenskapen. Bare i USA og Saudi-Arabia finnes det flere klimafornektere enn hos oss. I 2019 har vi ved flere anledninger måttet forsvare den akademiske friheten, blant annet mot overivrige politikere. Det er en kamp vi ikke har råd til å tape.

Klima – en fagforeningssak

Vi er heldige i Forskerforbundet som har kunnskapsrike og engasjerte medlemmer, som sier klart ifra om forbundets arbeid. Stadig flere har gitt beskjed om at de ønsker at vi gjør mer i kampen for klima og bærekraft. Det signalet har vi tatt på alvor. Nå setter vi i gang et systematisk arbeid for å kartlegge og redusere vårt eget klimaavtrykk. Bærekraft var tema på vårt forskningspolitiske seminar i høst. Og sammen med andre fagforbund i Unio engasjerer vi oss for å få klima inn i partssamarbeidet. I 2019 kan det ikke være noen tvil: Fagbevegelsen må også være en grønn bevegelse.

Medlemsrekord

Nå er vi over 23.000 medlemmer, også det en betydelig framgang fra 2018. I år skal vi bli enda flere, enda sterkere, og få til nye gjennomslag til beste for medlemmene våre og norsk forskning. Godt nytt år!

  • Del denne siden: