Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Midlertidighet og rekruttering til forskning

Innlegg av leder Bjarne Hodne på Forskerforbundets forskningspolitiske seminar 2. november 2010.

Statsråd,
Forsamling

Jeg vil snakke om litt historikk, gode politiske grep, en viktig rapport og en utfordrende undersøkelse for to statsråder.

Rekruttering til forskning er nært koplet til arbeidsbetingelser i akademia og dermed til midlertidighetsproblematikken, noe som er hovedtemaet for årets forskningspolitiske seminar.

I Forskningsrådets strategidokument 2009-2012 ”I front for forskningen” finnes følgende formulering:
”Tilstrekkelig rekruttering er avgjørende for å få økt forskningsinnsatsen. Forskeryrket må gjøres mer lønnsomt og attraktiv”.

Attraktiviteten økes med bedret lønn, men også med mer forutsigbarhet for forskertalentene. Mindre midlertidighet gir bedre rekruttering.

Den store midlertidigheten i UH-sektoren (da fratrukket stipendiater og post.doc) er grovt regnet det dobbelte av forholdene i yrkeslivet for øvrig. Slik har situasjonen vært alt for lenge. Nå er det ved den rapporten som ble overlevert statsråd Aasland i går et berettiget håp om igangssetting av en prosess med redusering av midlertidige ansettelser som resultat.

Midlertidigheten må ned, fordi den i mange tilfeller er ulovlig. Og om den skulle være lovlig virker den, i det omfang den nå har, etter Forskerforbundets mening hemmende på rekrutteringen til forskningen. Opprydding i ulovlige midlertidige ansettelser og for øvrig redusering av andre midlertidige ansettelsesforhold, er derfor positivt både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

  • Redusert midlertidighet gir større trygghet og forutsigbarhet for arbeidstakeren.
  • Redusert midlertidighet styrker den akademiske friheten og tilliten til at forskningen er uhildet og uavhengig.
  • Det gir bedre rekrutteringsgrunnlag ved at fast stilling er mer attraktiv enn midlertidig stilling. 
  • Mindre midlertidighet gir en mer forutsigbar karrierevei i akademia, noe som har en klar likestillingseffekt.
  • Mindre bruk av midlertidige ansettelser i universitets- og høyskolesektoren gir større muligheter for langsiktig og strategisk faglig utvikling og medfører innsparing i kostnader forbundet med tilsetting ved at færre tilsettinger reduserer antall ressurskrevende tilsettingsprosedyrer.

Disse positive effektene av redusert midlertidighet i sektoren har vært noe av argumentasjonsgrunnlaget når det i de siste par årene har vært satt søkelys på problematikken ”midlertidighet” fra flere hold.

Midlertidige ansettelser var imidlertid et tema for Forskerforbundets styre helt tilbake til 1960-tallet. I den aller første forskningsmeldingen som kom i 1975: St.meld.nr 35 (1975-76) "Om forskningens organisering og finansiering" var tittelen på et av underpunktene "vitenskapelige løsarbeidere". Her var det tale om de midlertidig ansatte i sektoren.

Men det var først med Lausungeaksjonen i 2008, at presset på en løsning på problemene knyttet til midlertidighet økte for alvor. Lausungene kom med rapporten Stortingsmelding nr. 1 fra grasrota med tittelen ”En framtid i forskning?”. Her finner vi blant annet følgende anbefaling: Det må utarbeides
”En plan som innen 2012 sikter på å redusere andelen av midlertidig ansatte i akademia til nivå med snittet i Norge”.

Nå ble det et gledelig tempo i saksutviklingene, ikke minst fordi problematikken raskt ble fulgt opp:

Forskerforbundet la inn i sitt arbeidsprogram for perioden 2010-2012 følgende mål vedrørende midlertidighet:
”Midlertidig tilsetting må begrenses vesentlig og stillingsvernet styrkes i lov og avtaleverk”.

I den politiske plattformen for flertallsregjeringen 2009-2013, også kalt Soria Moria II, formulerer man seg slik:
”Lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia”.

Men virkelig fart i arbeidet med å realisere alle disse formulerte målsettingene ble det først i 2009 da Forskerforbundet i flere arrangementer på ulike institusjoner la fram tall som dokumenterte omfanget av midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren.

Sensommeren 2009 nedsatte statsråd Tora Aasland en arbeidsgruppe som skulle vurdere handlingsrommet i UH-sektoren. I slutten av februar i år ble rapporten ”Handlingsrom for kvalitet” levert, og der finner vi dette forslaget til tiltak:

”Arbeidsgruppen mener det er uheldig at andelen av midlertidig tilsatte er høyere ved de statlige universiteter og høyskoler enn i arbeidslivet for øvrig. Nivået på midlertidig tilsetting må derfor reduseres. Arbeidsgruppen forventer at Kunnskapsdepartementet i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene lager en plan for å redusere midlertidigheten, slik regjeringen går inn for i sin politiske plattform.
I den grad det benyttes ulovlig bruk av midlertidig ansatte, må dette opphøre. Universiteter og høyskoler må vurdere reduksjon i bruk av midlertidighet balansert opp mot eget handlingsrom”.

På det såkalte CAP-seminaret 24.03 i år, hvor NIFU-STEP la fram rapporten ”Forskningsvilkår ved norske universiteter i et internasjonalt perspektiv”, fulgte ministeren for forskning og høyere utdanning meget prisverdig  og raskt opp handlingsromsgruppas forslag vedr. midlertidighet ved å annonsere nedsettingen av en arbeidsgruppe som skulle fremme tiltak for redusering av midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren.
Stikkordene for arbeidet var tall og tiltak. Den gang ba Forskerforbundet om en tilførsel av et nytt ord på t, nemlig tempo. Og slik ble det. Tempoet har vært gledelig høyt.

For allerede i mai ble arbeidsgruppa oppnevnt og i går, første november, mottok statsråden rapporten ”Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høysektoren”. Rapporten fremmer en rekke forslag til tiltak. Det er behov for endringer i institusjonenes ansettelsespraksis, oppryddig i ulovlige forhold og justeringer av tjenestemannsloven. Dette vil samlet få bruk av midlertidige ansettelser ned. Forslagene fra arbeidsgruppa er presise, klare, operasjonelle og utfordrende – og de vil ha den tilsiktede virkning. Noe tilbakefall til dagens situasjon vil være uråd.

Nå kommer arbeidet med oppfølgingen, både fra politisk hold, men også i aller høyeste grad fra institusjonene selv. Tora Aasland: du har fått en rapport om en viktig sak både for regjering og sektor. Lykke til med en rask og virkningsfull opprydding!

Så til en utfordring som er rettet til to statsråder.

La oss vende tilbake til regjeringserklæringen, og jeg siterer på nytt hva som er uttalt her om midlertidig ansettelser. Målet er å
”Lage en plan for å redusere antall midlertidige tilsettinger i akademia”.

Nå har man fått fram en plan for universitets- og høyskolesektoren. Men akademia er mer enn disse institusjonene.  Begrepet omfatter blant annet forskningsinstituttene, men også de forskningsmiljøene vi har ved landets universitetssykehus.

La oss gå tilbake noen måneder, nærmere bestemt til 24. juni i år. Da sendte stortingsrepresentant og Høyres leder Erna Solberg et skriftlig spørsmål til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (spørsmål nr. 1511 til skriftlig besvarelse). Spørsmålet lød som følger:
”Hva vil statsråden gjøre for å begrense omfanget av midlertidige stillinger for forskere i helseforetakene?”

Svaret fra helse- og omsorgsministeren i brev datert 28.06 begynner slik:
”La meg innledningsvis slå fast at regjeringens politikk på dette området er klar: fast ansettelse skal være hovedregelen i arbeidslivet og midlertidig ansettelser skal begrenses”.

Som en oppfølging av midlertidighetsproblematikken ved universitetssykehusene, har Forskerforbundet ved sitt lokallag nettopp gjennomført en undersøkelse om midlertidige ansettelser blant forbundets medlemmer ved Oslo universitetssykehus, altså ved Aker, Riks, Radium og Ullevål. Undersøkelsen hadde 86 % oppslutning. Saken har blitt bredt dekket i mediene i morgentimene i dag, ikke minst ved førstesideoppslaget i Dagens næringsliv.

Resultatene som legges fram i undersøkelsen er ikke oppløftende. Her refererer jeg noen sentrale funn:

  • 20 % av medlemmene er eller har vært mer enn 10 år midlertidig tilsatt i ulike forskerstillinger.
  • 32,3 % av medlemmene er eller har vært mer enn 7 år midlertidig tilsatt i ulike forskerstillinger.
  • Og da vi i tillegg vet at det er ulovlig å tilsette midlertidig i stilling som stipendiat og postdoktor i helseforetakene, er disse tallene mer enn oppsiktvekkende.

Dessuten avdekker undersøkelsen fra Oslo universitetssykehus at

  • 70.5 % av dem som driver medisinsk basalforskning ved OUS er eller har vært midlertidig ansatt.
  • 41 % av kreftforskerne ved samme arbeidsplass har vært eller er midlertidig ansatt.

Under slike usikre ansettelsesforhold drives altså basalforskning og ikke minst kreftforskning på landets største universitetssykehus. Det bør skape bekymring langt utover denne forsamling.

Det er gjennom Strøm-Erichsens avslutning på sitt svar til Erna Solberg 28.06 2010 vi finner koplingen mellom rapporten ”Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren” og Forskerforbundets undersøkelse av omfanget av midlertidig ansettelser av forskere ved OUS:
”For øvrig viser jeg til at Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en arbeidsgruppe for å se på bruk av midlertidige stillinger i universiteter og høyskoler, et arbeid som også vil kunne være relevant for helsesektoren”.

Vi gir helse- og omsorgsministeren medhold i dette. Relevansen er åpenbar. Her er det tiltaksforslag i den nylig overleverte rapporten som med hell kan overføres til helseforetakene.

Jeg vil gi en ros til statsråd Aasland som har tatt midlertidighetsproblematikken i universitets- og høyskolesektoren på alvor. Løsningsforslag foreligger. Nå ser vi fram til de gode politiske grepene og målrettet styringsvilje der det er nødvendig.

Men Forskerforbundet presenterer i dag ikke bare sine håp om og krav til målrettet politisk handling for å innfri Soria Moria II på feltet redusert midlertidighet i UH-sektoren. Vi presenterer her og nå også en utfordring til statsrådene Aasland og Strøm-Erichsen om å se regjeringserklæringen om redusert midlertidighet i akademia opp mot vilkårene for medisinsk forskning ved universitetssykehusene. Trygge og gode ansettelsesvilkår for forskere ved universitetssykehus vil bidra til å styrke tryggheten hos brukerne av landets helsetjenester.

Bruk rapporten som ble overlevert i går som relevant ryddegrunnlag også ved universitetssykehusene. Forholdene ved OUS slik vi har dokumentert dem vil bli oversendt begge statsrådene og de to departementer. Vi ser fram til en politisk oppfølging!

Med den handlingsevnen ministeren for forskning og høyere utdanning har vist i saken om tall og tiltak, er jeg viss på at oppfølgingen i forhold til universitets- og høyskolesektoren blir som vi håper. Også når det gjelder et samarbeid med helseministeren når tiltaksforslag fra midlertidsrapporten for UH-sektoren skal overføres med virkning på forholdene for forskere i helseforetakene, har vi de største forhåpninger.

Samfunnet er avhengig av ny viten. Flytting av forskningsfronten betinger trygge, lønnsomme og ordnete arbeidsbetingelser. Redusert midlertidighet vil sikre god rekruttering til norsk forskning. Rapporten ”Bruk av midlertidig tilsetting i universitets- og høyskolesektoren” datert 1.11 2010 må vi tro setter punktum for en prosess som ble startet i Forskerforbundets hovedstyre i 1968. Og vi har 2.11 2010 satt i gang en ny prosess som må bedre forholdene for forskning ved universitetssykehusene. Forhåpentligvis før det er gått 40 år.

Takk for oppmerksomheten.