Studenter og forskere sammen om grunnlovsfesting

Bør akademisk frihet inn i Grunnloven? – Jeg har tvilt meg fram til å være for, sa professor og statsviter Benedicte Bull, da Forskerforbundet markerte starten på kampanjen «La forskningen være fri».

Article Image

I panelet på Litteraturhuset: NSO-leder Sigve Næss Røtvold, professor Benedicte Bull, preses Annelin Eriksen og forbundsleder Steinar A. Sæther

Forskerforbundet lanserte 9. mars kampanjen «La forskningen være fri», som retter søkelyset mot angrep på akademisk frihet og samler inn underskrifter til støtte for et forslag om å ta akademisk frihet inn i Grunnloven.

Og Benedicte Bull er ikke den eneste forskeren som har tvilt seg fram til at grunnlovsfesting nå er riktig.

– Hadde du spurt oss for ti år siden, ville svaret antagelig vært nei, uttaler nobelprisvinner Edvard Moser i kampanjen.

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther tror situasjonen i blant annet USA har økt bevisstheten rundt akademisk frihet.

– Det som nå skjer i land med sterke demokratiske tradisjoner, gjør inntrykk på mange. Når vi tar til orde for grunnlovsfesting, er det nettopp fordi vi mener det er nødvendig med et sterkere forsvarsverk for fri forskning også her hjemme, sa Sæther i en panelsamtale på Litteraturhuset.


Du kan se panelsamtalen i opptak her.


I panelet satt også professor og statsviter Benedicte Bull.

– Jeg har tvilt meg fram til å være for en grunnlovsfesting. Jeg håper det kan bidra til at politikerne tenker mer langsiktig, og ikke bare til neste valg. Retten til fri forskning handler om hvem vi er som samfunn, og det er nettopp det Grunnloven skal handle om. Så får juristene avgjøre nøyaktig hvordan en slik paragraf bør formuleres, sa hun.

Preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, Annelin Eriksen, støttet Bull.

– Jeg signerer gjerne oppropet til støtte for grunnlovsfesting. I tillegg mener jeg debatten i seg selv er viktig. Jeg ønsker meg politikere som ser verdien også av forskning som ikke skal levere på noe umiddelbart, sa hun.

Sigve Næss Røtvold, leder av Norsk Studentorganisasjon, forklarte hvorfor studentene støttet kravet.

– Som studenter er vi opptatt av friheten til å søke sannheten gjennom studiene, men også av forskernes mulighet til å forske fritt. Målet om forskningsbasert undervisning hviler på at forskerne har akademisk frihet, og at institusjonene har stor autonomi. Derfor er det helt naturlig at studenter og ansatte står sammen i kravet om grunnlovsfesting, sa han.


Du kan signere oppropet om grunnlovsfesting her.