Samler stipendiater

Fem regionale samlinger, en nasjonal konferanse og kanskje en egen forening. Forskerforbundet trapper opp arbeidet med stipendiatenes rettigheter. - Skal vi være den viktigste fagforeningen for kunnskapsarbeidere, må vi være relevante for dem som er helt i starten av forskerkarrieren, mener Hilde Gunn Slottemo.

Article Image

Stipendiat, doktorgradskandidat, ph.d.-student. Kjært barn har mange navn, og stipendiatene har lenge vært et satsingsområde for Forskerforbundet. Flere undersøkelser viser at stipendiatperioden er krevende for mange, og at ikke alle får den oppfølgingen de har krav på.

Nå vil nestleder Hilde Gunn Slottemo samle og møte stipendiater over hele landet.

- Stipendiater er en viktig medlemsgruppe for Forskerforbundet, men også en gruppe med særegne utfordringer. De er både ansatte og studenter, og befinner seg i et avhengighetsforhold til veiledere, fagmiljø og arbeidsgiver som kan gjøre stipendiatperioden krevende. Vi kan ha mange forestillinger om hva de trenger fra Forskerforbundet, men det er ikke sikkert at våre forestillinger treffer. Derfor ønsker vi å møte dem, høre om erfaringene deres og diskutere hva en fagforening kan og bør bidra med, sier hun.

Denne høsten er det derfor planlagt fem regionale stipendiatsamlinger:
24. august i Trondheim
27. august i Tromsø
9. september i Bodø
7. oktober i Oslo
8. oktober i Bergen

I tillegg planlegges det for en nasjonal stipendiatkonferanse.

- Skal vi være den viktigste fagforeningen for kunnskapsarbeidere, må vi være relevante for dem som er helt i starten av forskerkarrieren. Det handler blant annet om lønns- og arbeidsvilkår, midlertidighet og usikre karriereutsikter, arbeidstid og forventninger, kvaliteten på veiledningen og det psykososiale arbeidsmiljøet. Internasjonale stipendiater kan i tillegg møte særlige utfordringer. Kunnskap om norsk arbeidsliv, partsmodellen, rettigheter og fagforeningenes rolle kan ikke tas for gitt, mener Slottemo.

Et spørsmål som har vært diskutert, er om det også bør etableres et eget nettverk eller en fagpolitisk forening i forbundet.

- En egen organisering for stipendiater eller yngre forskere kan være én mulighet, og det er uansett interessant å undersøke om det finnes behov for en arena der denne gruppen kan møtes, formulere felles interesser og få en sterkere stemme hos oss. Men det blir feil å starte med organisasjonskartet. Vi skal starte med å lytte til stipendiatene og deres behov. Det er stipendiatene selv som må svare på hvordan de ønsker å bli involvert, sier nestlederen.

Samtidig med samlingene pågår en kampanje der stipendiater kan sikre seg gratis medlemskap i Forskerforbundet ut året.