Ny rapport: Krevende å være ung forsker

Akademiet for yngre forskere og Forskerforbundet la 15. september fram rapporten «Sånn er det å jobbe som forsker» - En kartlegging av arbeidsvilkår og karriereutsikter blant unge forskere i Norge.

Det er professor ved Norges idrettshøgskole Christian Thue Bjørndal som har hatt hovedansvar for rapportarbeidet. Han har spurt rundt 900 unge forskere hvordan arbeidshverdagen er som forsker. Og én faktor skiller seg ut som særlig viktig.

– Midlertidigheten er roten til mye av det som er vanskelig for ung forsker. To av tre vurderer sjansen for fast jobb som relativt liten. Fire av ti fast ansatte vil anbefale andre en forskerkarriere, mens bare to av ti midlertidig ansatte vil gjøre det samme, oppsummerer han.

Dette er noen av hovedfunnene i rapporten:

• 27 % av de spurte vil anbefale andre unge en forskerkarriere. Det er en nedadgående trend sammenlignet med tilsvarende undersøkelser i 2018 (53 %) og 2022 (29 %).
• 41 % av fast ansatte vil anbefale forskerkarrieren, mot 20 % av midlertidige ansatte.
• Ni av ti av de midlertidig ansatte opplever midlertidigheten som et problem. To av tre vurderer sjansen for fast jobb som relativt liten, og bare 21 % ser for seg å arbeide som forsker i norsk akademia om ti år, mot 53 % av de fast ansatte.
• 40 % rapporterer psykososiale helseplager knyttet til arbeidet i noen eller betydelig grad, som medfører særskilt tilrettelegging eller sykmelding. Kvinner rapporterer dette klart oftere enn menn: 43 % mot 31 %.
• To av tre stipendiater og postdoktorer mangler eller er usikre på om de har en formell karriereplan, og bare 7 % oppgir at de klart har mottatt informasjon eller veiledning om karriereløp. Kun 37 % av stipendiatene opplever det som trygt å bytte veileder uten frykt for karrieremessige konsekvenser.

Hvem har ansvaret?

Under et frokostmøte på Litteraturhuset i Oslo møttes OsloMet-rektor Christen Krogh, AYF-leder Marte Emilie Sandvik Haaland og Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther til panelsamtale om rapporten.

Christen Krogh mente både politikere og institusjonsledere måtte ta sin del av ansvaret.

– Unge forskere er framtida, det må vi få politikerne til å skjønne enda bedre. Vi må tenke langsiktig. De som i dag er i en midlertidig stilling er helt essensielle for norsk forskning. Så er det vårt ansvar ved institusjonene å sørge for et godt arbeidsmiljø, bedre ivaretakelse av unge forskere og bedre forventningsavklaring. Politikerne må gi oss gode rammer, men det er vi som må gjøre den jobben, sa Krogh.

Han var opptatt av at mange av utfordringene knyttet til jobbusikkerhet ikke kan løses på strukturnivå, men må løses tett på den enkelte i fagmiljøene der de jobber.

– Dette er vårt ledelses- og arbeidsmiljøansvar, slo rektoren fast.

Marte Emilie Sandvik Haaland i Akademiet for yngre forskere leste undersøkelsen opp mot nedgangen i antall forskerårsverk.

– Jeg fikk selv fast stilling for litt over et år siden, og det føltes som å gå om bord i en båt rett før den gikk fra kaien. Politikerne har gjort en god innsats for å få ned antallet midlertidige stillinger i akademia, men effekten forsvinner når antall årsverk går ned. Vi mister forskertalenter fordi de ikke ser noen framtid i forskning. Så min beskjed til politikerne er enkelt og greit: Sats på forskning, sa hun.

Rapporten peker på flere «lavthengende frukter» det burde være enkelt å plukke, mente Steinar A. Sæther, leder i Forskerforbundet. Blant annet knyttet til bedre karriereveiledning og til bedre oppfølging av utenlandske forskere. Men han var mest opptatt av å se på de «høytsvevende fruktene».

– Et hovedproblem er en struktur som gjør at unge forskere må ta en veldig stor del av risikoen selv. Det er et betydelig problem for hver enkelt forsker, men først og fremst et samfunnsproblem, mente han.

Han ønsket seg en mer dynamisk forskerutdanning, som åpnet for flere valgmuligheter i andre enden.

– Vi må passe oss så ikke doktorgraden blir så spesialisert at kandidaten låses til en smal karrierevei. Vi bør utvide perspektivet på doktorgradsutdanningen og se den mer som en generell forskerutdanning. Vi vet ikke akkurat hva slags kompetanse vi vil trenge i framtiden, men vi vet at vi vil trenge forskerkompetanse, sa han.

Les også sak om rapporten i Aftenposten