Nordisk erfaringsutveksling i Torshavn
For første gang ble Nordisk møte arrangert med de færøyske fagforeningene for høyere utdanning og forskning som vertskap. Med det er den nordiske familien utvidet og samarbeidet ytterligere styrket.
08.06.2026
Deltakerne på årets Nordiske møte
2.–4. juni var nordiske fagforeninger for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler samlet på Færøyene for sitt årlige nordiske møte. På programmet stod faglige diskusjoner om arbeidsvilkår og balanse mellom jobb og fritid, lønnsforhandlinger og lønnsutvikling samt akademisk frihet.
Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther ledet den norske delegasjonen.
– Møtet er en viktig arena for å diskutere felles utfordringer og hvordan vi kan jobbe sammen for å styrke medlemmenes vilkår og medvirkning. Vi merker oss nok en gang hvor lik situasjonen er i de nordiske landene og at vi står i mange av de samme problemstillingene, sier han.
Ikke minst gjelder det lønns- og arbeidsvilkår. Under overskriften «work-life balance» innledet fagsjef Jorunn Dahl Norgård om merarbeid, arbeidsmiljø og psykisk helse i norsk akademia. Hun trakk blant annet fram at andelen vitenskapelig ansatte som rapporterer om jobbrelaterte psykiske helseplager ligger urovekkende høyt over nivået for befolkningen generelt.
– Jeg er glad for at vi denne gangen brukte ekstra tid på å diskutere arbeidsmiljø og arbeidspress. Alle vitenskapelig ansatte jobber mye gratis på fritida. Undersøkelser fra alle de nordiske landene viser at arbeidspresset er stort, med krav til ekstern inntjening og utstrakt bruk av midlertidig ansettelse. Det er også et faktum at særlig unge forskere har utfordringer knyttet til mental helse grunnet arbeidspress og usikkerhet om videre karriere. Det er en viktig årsak til at Forskerforbundet nå har et særlig søkelys på stipendiater og unge forskere, forteller Sæther.
Et annet fellestrekk er at vitenskapelig ansatte i den nordiske universitets- og høyskolesektoren har hatt svakere lønnsutvikling enn sammenlignbare grupper med høy utdanning. I alle landene rapporteres om et lønnsetterslep som må reduseres dersom man skal klare å sikre rekruttering og fortsatt høy kvalitet i utdanning og forskning.
– Det er ikke alt som er direkte sammenlignbart i lønnssystemene våre, men at vi deler erfaringer og kunnskap om mulige virkemidler for en styrket lønnsutvikling er alltid nyttig, sier forhandlingssjef i Forskerforbundet, Jorunn Solgaard, som var til stede og innledet om utfordringene Forskerforbundet står ovenfor i de kommende forhandlingene.
Akademisk frihet er alltid på agendaen på de Nordisk møtene. I år innledet rektor ved Universitetet på Færøyene, Martin Tvede Zachariasen om temaet. Det ga nye perspektiver, blant annet på hvordan friheten kan utfordres i såkalte «micro-nations» hvor fagmiljøene er små og relasjonene tette. Under samme tema innledet SULFs Karin Åmossa om akademisk frihet i et globalt og europeisk perspektiv, mens Forskerforbundets Jon Iddeng orienterte om arbeidet med en felles nordisk konferanse om akademisk frihet. Den finner sted 4. og 5. mars neste år.
– Vi ser fram til videre samarbeid og ikke minst til å invitere til konferanse om akademisk frihet i Oslo neste år. I dagens politiske situasjon er det viktig med styrket nordisk samarbeid. Målet må være at Norden som kunnskapsregion kjennetegnes av en særlig høy bevissthet om, og sterk beskyttelse av den akademiske friheten. Det vil vi bidra til, avslutter Steinar A. Sæther.