Krever høyere lønn for museumsansatte

Petter Sommervold er spesialrådgiver i Forskerforbundets forhandlingsavdeling, der han blant annet har ansvar for tariffområdet Virke. Foran årets hovedoppgjør deler han sine tanker om en del av arbeidslivet som sjelden får oppmerksomhet – men som burde få det.

- Vi har over tid vært bekymret for lønnsutviklingen og karrieremulighetene for museumsansatte. Museumssektoren har ansatte med svært høy kompetanse, men er samtidig preget av lavt lønnsnivå, dårlig lønnsutvikling, mangelfulle karriereveier og en lite enhetlig stillingsstruktur. Museene har mye å hente på å forenkle og forbedre dette, mener han.

- De museumsansatte betaler for lønnsglidning de ikke har bidratt til selv

De fleste av landets museer er omfattet av museumsoverenskomsten i tariffområdet Virke HUK (helse, utdanning, kultur). I alt er dette sju ulike landsoverenskomster som kopierer det økonomiske resultatet og andre bestemmelser fra andre deler av offentlig sektor, som staten, KS og Spekter helse.

- Museumsoverenskomsten korresponderer med det statlige tariffområdet. I utgangspunktet er dette uproblematisk, da museene konkurrerer med blant annet UH-sektoren i staten om mange av de samme arbeidstakerne. Men våre tillitsvalgte opplever to problemer som bidrar til lav lønn, det ene knytter seg til stillingsstruktur og det andre til den disponible rammen, forklarer Sommervold.

Museumsoverenskomsten har nemlig den samme lønnsplanen og stillingsstrukturen som i staten, men det finnes ingen museale stillingskoder i avtaleverket.

- Veldig mange ansatte med en vitenskapelig bakgrunn ender opp med å bli innplassert i en konsulent- eller rådgiverkode. Dette gir en svakere lønnsutvikling, fordi disse kodene ikke er plassert på lønnsstige som garanterer en årlig lønnsutvikling. I tillegg gir det dårlige muligheter til karriereutvikling, fordi få museer har tatt i bruk seniorrådgiverkoden og nesten ingen har tatt i bruk spesialrådgiver. Det finnes heller ingen vitenskapelig toppstilling, fortsetter han.

Det andre problemet knytter seg til rammen i oppgjørene.

- Kort fortalt handler dette om at de museumsansatte «arver» en disponibel ramme som er begrenset av lønnsglidning i deler av staten. Ikke minst gjelder det faste og variable tillegg knyttet til forsvarsøvelser. De museumsansatte betaler dermed for lønnsglidning de ikke har bidratt til selv. I museumssektoren gis det nemlig sjelden tillegg utenom de årlige lønnsforhandlingene. Dette er et strukturelt problem som holder igjen de museumsansattes lønnsutvikling.

Disse utfordringene gjorde at Forskerforbundet for lønnsoppgjøret i 2024 fikk gjennomslag for å nedsette et partssammensatt utvalg i Virke. Utvalget skulle se på både lønn og stillingsstruktur, og levere en rapport innen utløpet av 2025. Denne fristen er nå utsatt til 6. mai.

- Det er sendt ut en spørreundersøkelse til medlemsbedriftene i Virke om stillingskoder og lønnsutvikling, som dessverre ble litt forsinket. Den vil gi et viktig kunnskapsgrunnlag for det videre arbeidet. Partene er enige om betydningen av en lønnsutvikling og stillingsstruktur som gjør museene i stand til å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft, men har ikke landet på hvordan dette kan løses. Vi mener det er fullt mulig å sikre både bedre lønnsutvikling og en mer enhetlig stillingsstruktur innenfor eksisterende rammeverk.

Vinteren/våren 2024/2025 hadde Forskerforbundet en turné med regionale samlinger for virksomheter i ABM-sektoren, der lønn og stillingsstruktur stod på agendaen.

- Noen virksomheter har kommet et godt stykke på vei i dette arbeidet, at det viser at det finnes et stort lokal handlingsrom. Vårt utgangspunkt er at dette arbeidet blir enklere hvis partene sentralt kan bli enige om noen overordnede føringer som legges til grunn, avslutter Sommervold.

Årets forhandlinger i Virke HUK er berammet til 15. til 17. juni.