Advarer mot overstyring av lærerutdanningene

Regjeringen sendte nylig ut et forslag til nye rammeplaner for lærerutdanningene på høring. Rammeplanene er et resultat av en prosess som startet allerede i 2022 og som lærerutdanningsmiljøene har investert mye tid og krefter i. Målet har vært mindre detaljstyring og mer tillit til fagmiljøene. Derfor kom det overraskende på mange lærerutdannere at regjeringen plutselig formulerte en rekke krav til de nye utdanningene. I avisen Khrono reagerer flere på det de mener er unødvendig detaljstyring.

Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo forstår kritikken.

– Det har over år pågått en grundig prosess med god faglig forankring for å få på plass bedre lærerutdanninger. Å plutselig gripe inn i denne prosessen med forhastede forslag er uklokt og skaper unødvendig støy, mener hun.

Hun minner om at regjeringen har lovet kunnskapssektoren mer overordnet styring og økt tillit.

– Arbeiderpartiet gikk til valg på en tillitsreform i offentlig sektor, og styrer fortsatt etter dette målet. Dette utspillet rimer dårlig med et slikt mål. Her virker det som at et ønske om å vise handlekraft i møte med svake PISA-resultater trumfer ønsket om autonomi for utdanningsinstitusjonene og tillit til de faglige ansatte, fortsetter hun.

Hun oppfordrer regjeringen til å anerkjenne den grundige prosessen som har pågått, og til å styre mer overordnet.

– Det kanskje viktigste regjeringen kan gjøre for lærerutdanningene, er å sørge for gode rammebetingelser. Vi vet at disse utdanningene har vært underfinansiert over tid, blant annet fordi praksis i utdanningen krever mye ressurser. Det er bra at Eileen Fugelsnes og Kari Nessa Nordtun har store ambisjoner for lærerutdanningene, men disse ambisjonene bør også følges opp med ressurser i høstens statsbudsjett, mener Slottemo.