Vil styrke doktorgradsutdanningen

Regjeringen varslet tidligere i år at den vil legge om forskerutdanningen, og skal sette ned en ekspertgruppe som skal gjøre doktorgradene mer tilpasset arbeidslivets behov. 10. september deltok Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo på et innspillsmøte i regi av Kunnskapsdepartementet, for å komme med erfaringer og ideer til prosessen.

Slottemo ønsker arbeidet velkommen.

– Det er bra at regjeringen vil se nærmere på doktorgradsutdanningen. Både fordi den er avgjørende for framtiden til norsk forskning, og fordi mange stipendiater i dag ikke får god nok støtte og oppfølging, sier hun, og fortsetter:

– Statsråden var tydelig på at en diskusjon om dimensjonering ikke skulle dreie seg om nedskalering, men om å sikre kvalitet, helhet og gode strukturer. Det er vi glade for, men det er ikke nok. Vi trenger en bred, felles politisk forståelse for at man må investere mer i forskning og kunnskap, slår hun fast.

Slottemo mener utvalget både må gjennomføre en behovsanalyse basert på helhetlige politiske prioriteringer om økt forskningsinnsats, og samtidig en analyse av gjennomføringsgraden og mulige tiltak for å styrke den. Hun er opptatt av at institusjonene og myndighetene i fellesskap må sørge for bedre arbeidsbetingelser.

– Gode doktorgradsutdanninger er avhengige av stabil og solid finansiering, og at institusjonene får frihet til å planlegge langsiktig. Samtidig er det viktig at regelverket legger til rette for mindre midlertidighet og uforutsigbarhet i den tidlige forskerkarrieren. En av fire fullfører aldri doktorgraden og mange forskere vil ikke anbefale andre unge å satse på en forskerkarriere. Hvis forskertalentene skal søke seg mot en doktorgrad, må forskning oppleves som en attraktiv karrierevei. Det gjelder både i og utenfor akademia, sier hun.

At forskerutdanningen skal tilpasses arbeidslivets behov, må heller ikke tolkes for snevert, advarer hun.

– Utvalget må ta utgangspunkt i at det er en forskerutdanning som skal utredes og dimensjoneres, og derfor må mandatet være tydelig på at det er behovet for forskerkompetanse – både i og utenfor akademia – som må ligge til grunn. Dette er en kompetanse som er viktig og etterspurt i mange deler av arbeidslivet, både i innovasjonsdrevet næringsliv og i ulike deler av offentlig sektor. Arbeidsvilkårene for stipendiater i ulike sektorer bør derfor høre med i en bred vurdering, mener Slottemo.

Viktige fagområder innenfor akademia sliter i dag med å få norske søkere.

– Forskningen er internasjonal, og det er bra at Norge framstår attraktivt for unge, utenlandske forskere. Men vi må sørge for at doktorgradsutdanningene og den videre forskerkarrieren også er attraktive for norske arbeidstakere, sier Slottemo.

Hun har også et råd når det gjelder utvalgets sammensetning.

– Det er særlig viktig at det er bred kompetanse i utvalget. Jeg håper det nedsettes en arbeidsgruppe med kvalifiserte personer fra næringsliv, offentlig sektor, ulike deler av akademia, og fra forskerutdannerne. Ikke minst må stipendiatene selv bli grundig hørt i prosessen, avslutter hun.

Les mer om Forskerforbundets politikk for stipendiater her