Styrket nordisk samarbeid for fri forskning

10–12. juni var nordiske fagforeninger for vitenskapelig ansatte ved universiteter og høyskoler samlet for sitt årlige Nordisk møte. Møtet ble holdt i Vaasa i Finland, med finske fagforeninger som vertskap. På programmet stod faglige diskusjoner om blant annet universitetene som attraktive arbeidsplasser, lønnsvilkår, arbeidstid, akademisk frihet, EU-politikk og forskningsfinansiering.

Forskerforbundets nestleder Hilde Gunn Slottemo ledet den norske delegasjonen.

– Møtet er en viktig arena for å diskutere felles utfordringer og hvordan vi kan jobbe sammen for å styrke medlemmenes vilkår og medvirkning. Det er verdt å merke seg hvor lik situasjonen er i de nordiske landene og at vi står i mange av de samme problemene, sier hun.

Ikke minst gjelder det lønns- og arbeidsvilkår.

– Alle vitenskapelig ansatte jobber mye gratis på fritida. Undersøkelser fra alle de nordiske landene viser at arbeidspresset er stort, med krav til ekstern inntjening og utstrakt bruk av midlertidig ansettelse. Arbeidsmiljøundersøkelser viser at særlig unge forskere har utfordringer knyttet til mental helse grunnet arbeidspress og usikkerhet om videre karriere, forteller Slottemo. Paradoksalt gir likevel nesten all uttrykk for å trives på jobben.

En sammenligning av lønn og lønnsnivå for vitenskapelig ansatte i ulike stillingskategorier, som ble presentert, viser at Norge i de fleste sammenhenger kommer dårligere ut enn de andre nordiske landene, med unntak for Sverige. Her har man sammenlignet bruttolønn omregnet i Euro og korrigert for kjøpekraft.

– Dette blir det viktig å gå dypere inn i, sier forhandlingssjef i Forskerforbundet, Jorunn Solgaard, som var til stede og innledet om tariffarbeid og lønnsoppgjøret i Norge.

Forskningssatsinger med bismak

Forskerforbundet har flere ganger løftet fram at Norge satser mindre på forskning enn våre naboland. Både Danmark, Sverige og Finland har de siste årene trappet opp forskningsinvesteringene. Men satsingen har en bakside.

– Myndighetene har satset mye på forskning i våre naboland, men det er i liten grad penger til fri grunnforskning. Våre nordiske kolleger er bekymret for hva det vil gjøre med universitetene og med fagområder og studier man ikke oppfatter som like nyttige for arbeidsliv og innovasjon, sier nestleder Slottemo.

Fagsjef i Forskerforbundet og ny leder av HERSC Jorunn Dahl Norgård redegjorde for det europeiske arbeidet med Bologna-prosessen, nytt EU rammeprogram for forskning, andre saker fra EU-kommisjonen og internasjonale trender som vil påvirke forskning og høyere utdanning i Norge og Norden. Mens spesialrådgiver Jon Iddeng oppsummerte det fellesnordiske samarbeidet om akademisk frihet som har resultert i en nordisk rapport.

– Dette er både en tilstandsrapport og en rekke anbefalinger knyttet til utfordringer i Norden. Det gledelige er at rapporten allerede er tatt i bruk ved flere nordiske læresteder. Det var enighet om å fortsette dette arbeidet, også med tanke på en mulig fellesnordisk konferanse. I dagens politiske situasjon blir det viktig med styrket nordisk samarbeid, avslutter Hilde Gunn Slottemo.