Roser nasjonal strategi for ytringsfrihet

Regjeringen la 23. september fram en nasjonal strategi for ytringsfrihet. Strategien er en oppfølging av Ytringsfrihetskommisjonens utredning fra 2022.

Målet med strategien er å «leggje til rette for ytringsfridom og ei velfungerande offentlegheit i Noreg»:

Eit ope og opplyst offentleg ordskifte føreset at flest mogleg har tilgang til relevant og korrekt informasjon, kan kople seg på og engasjere seg i dei sakene dei meiner er viktige, blir varsla når noko står på spel for dei, og har høve til å ytre seg den dagen dei finn det nødvendig. Eit samfunn med slike førebudde borgarar har det Ytringsfridomskommisjonen kalla «ytringsberedskap». Ytringsberedskap er det vi har når offentlegheita fungerer på ein måte som fremjar sanningssøking, demokrati og den frie meiningsdanninga til individet.

Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther roser regjeringen for strategien.

– Dette er et viktig arbeid, fordi vi vet at både det opplyste offentlige ordskiftet og den akademiske friheten er under press. Jeg håper vektleggingen av ordet «ytringsberedskap» kan føre til en mer offensiv politikk for å styrke vilkårene for både ytringsfrihet og fri vitenskap, sier han.

I kapitlet om forskning og høyere utdanning, sier regjeringen at den vil «forsvare og markere dei akademiske verdiane og den akademiske fridommen». Sæther håper dette vil følges opp i praksis i den kommende stortingsperioden.

– SV har levert et grunnlovsforslag om vitenskapens frihet som skal behandles av det nye Stortinget. Å løfte akademisk frihet inn i Grunnloven ville vært et kraftfullt forsvar av de akademiske verdiene i en tid hvor de er under økende press. Jeg vil sterkt oppfordre både Arbeiderpartiet og de andre partiene på stortinget til å støtte dette forslaget, sier Sæther.

I strategien heter det også at regjeringen «vurderer å undersøkje i kva grad akademisk ytringsfridom inngår i forskaropplæringa, og i kva grad leiinga i universitets-, høgskule- og instituttsektoren har eigna arenaer for kompetanse- og erfaringsdeling når det gjeld akademisk ytringsfridom». Også dette håper Sæther blir fulgt opp.

– En undersøkelse blant våre tillitsvalgte viste at det er ganske tilfeldig hvordan akademisk frihet diskuteres og følges opp ved institusjonene. For eksempel er det mange som mangler gode rutiner for hvordan man støtter forskere i stormen. Vi har tatt til orde for en slags «Kierulf 2», et utvalg som kan undersøke de bredere vilkårene for akademisk frihet i Norge. Jeg synes regjeringens strategi argumenterer godt for hvorfor et slikt arbeid er viktig, avslutter Sæther.