Litt færre midlertidig ansatte, men også mange færre ansatte

Ny statistikk fra Statens database for høyere utdanning (DBH) viser at andelen midlertidig ansatte ved universiteter og høyskoler går noe ned. Ifølge Kunnskapsdepartementet er andelen midlertidig ansatte nå 8,8 prosent, litt under snittet for arbeidslivet som helhet (9,1 prosent) og svakt ned fra fjorårets nivå (8,9 prosent).

Forskerforbundet bestrider imidlertid departementets regnemåte. Spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng forklarer hvorfor.

– Det er positivt at midlertidigheten går ned. Men hvis vi skal lykkes med å bekjempe den høye bruken av midlertidighet i akademia, er det viktig å ikke sminke statistikken. Når det gjelder vanlige vitenskapelige stillinger, er den samlede midlertidigheten nå på 12,8 prosent ved de statlige universitetene og høyskolene. Da er rekrutteringsstillinger og faglige ledere holdt utenfor, opplyser han.

En hovedgrunn til at tallene til KD og Forskerforbundet er ulike, er at KD holder åremålsstillinger utenfor statistikken. Det mener Iddeng blir feil.

– Mange institusjoner fortsetter med ansatte i åremål innen kunstfagene, selv om de gjør helt ordinære arbeidsoppgaver innen undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Også ansatte på innstegsvilkår er på åremål, og kan ikke anses som fast ansatte, forklarer Iddeng.

Kutt i antall årsverk

Samtidig som andelen midlertidig ansatte går litt ned, går antall ansatte betydelig ned. Bakgrunnen er kutt i kunnskapssektoren som regjeringen begrunner med at institusjonene bør «tilbake til 2019-nivå», altså før pandemien.

I 2025 var det 2.000 færre årsverk ved universiteter og høyskoler enn i 2023. Hoveddelen av reduksjonen er i vitenskapelige stillinger, både ordinære og rekrutteringsstillinger. Samtidig har antallet studenter økt med 30.000 siden 2019. Det gjør Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther bekymret.

– Det er nå betydelig færre ansatte, både faglig og administrativt, til å følge opp et økende antall studenter. Det sier seg selv at det vil få konsekvenser for kvaliteten på høyere utdanning, sier han.

Han peker også på sammenhengen mellom kuttene i antall årsverk, og nedgangen i antall midlertidige.

– Nedbemanning vil jo ofte skje ved å ikke fornye midlertidige kontrakter og ikke erstatte ansatte som slutter. Så akkurat denne nedgangen i antallet midlertidig ansatte er det ikke like lett å feire, påpeker han.

Statistikken viser at institusjonene nå ansetter flere fast i rene forskerstillinger. Denne trenden tror Iddeng vil fortsette.

– Med kutt i basisbevilgningene og mer satsing på eksternt finansierte forskningsprosjekter, vil det antagelig bli flere rene forskere i tiden framover. Det er positivt at de ansettes fast. Likevel vet vi at mange av disse ikke føler at de har stillingstrygghet eller er en integrert del av en fast stab. Ofte får de oppsigelse i posten seks måneder før prosjektet utløper. Forskerforbundet har blant annet foreslått en ordning for «brofinansiering», som kan bidra til større forutsigbarhet for disse forskerne, avslutter Iddeng.