Forskerforbundet 70 år: Fellesskapet har formet meg

Forskerforbundet ble stiftet 8. februar 1955 som Fellesrådet for vitenskapelige tjenestemenn. I anledning jubileet tar vi et tilbakeblikk på forbundets historie sammen med tidligere ledere og ansatte i organisasjonen.

Kristin Dæhli var aktiv i Forskerforbundets lokallag ved NTNU fra midten av 1980-tallet, med ulike verv fram til 2021. I 1999 ble hun valgt som lokallagets første hovedtillitsvalgte, og fra 2019 til 2021 var hun nestleder i Forskerforbundet sentralt.

Etter nesten fire tiår som tillitsvalgt ser hun tilbake på møter med medlemmer, krevende forhandlinger og en organisasjon i stadig utvikling. – Alt jeg har lært, og alle relasjonene jeg har fått, har formet meg som menneske, sier hun.

Hva husker du best fra tiden din i Forskerforbundet?

Alt jeg har lært, vokst på – og alle de gode relasjonene! Jeg har hatt verv i forbundet i store deler av tiden siden midten av 1980-tallet, både lokalt ved NTNU og sentralt i organisasjonen. Derfor er det vanskelig å trekke fram ett spesielt minne.

Generelt vil jeg si at møtene med enkeltmedlemmer har gitt meg en helt unik innsikt i UH-sektorens mange oppgaver og roller, og i hvordan alle på sitt vis bidrar til å utvikle kunnskapssamfunnet. Samtidig har samarbeidet med de ansatte i Forskerforbundet og med tillitsvalgte over hele landet vært både utviklende, nyttig og veldig morsomt. Jeg hadde vært et helt annet menneske i dag uten alt dette!

Er det en spesiell sak, hendelse eller periode du ser tilbake på med stolthet?

I 1999 ble jeg valgt som den første hovedtillitsvalgte for Forskerforbundet ved NTNU. Dette skjedde i kjølvannet av en ny organisering sentralt i forbundet og en sammenslåing av flere foreninger ved NTNU. Min oppgave ble å etablere alt fra strukturelle rutiner – som styremøter, økonomistyring, medlemskontakt og generell drift – til å lede forhandlinger og synliggjøre Forskerforbundets rolle og posisjon.

Kort sagt handlet det om å profesjonalisere Forskerforbundet ved NTNU og tydelig vise at vi var én samlet organisasjon som arbeidet for medlemmenes interesser. Jeg kjenner derfor på en stolthet over å ha vært med på å legge grunnmuren til dette lokallaget, som i dag nyter stor respekt og tillit i dialogen med arbeidsgiver og de andre organisasjonene.

Det var et krevende arbeid, men jeg ble hele tiden motivert av den tilliten og støtten jeg fikk fra medlemmene og styret i lokallaget.

Har du et morsomt eller rørende minne fra hverdagen i forbundet?

Her er det mye å velge mellom, men noe av det som alltid varmet mest, var når medlemmer opplevde å få løftet sin anseelse som arbeidstaker. Enten det handlet om å rydde opp i vanskelige arbeidsforhold eller å sikre et velfortjent lønnsløft, gjorde slike saker et sterkt inntrykk. Jeg har flere slike øyeblikk i minnet, og de bidro til at jeg opplevde tillitsvalgtrollen som særlig meningsfull.

Hvordan opplevde du at Forskerforbundet utviklet seg i løpet av årene du var med?

Jeg har sett hvordan Forskerforbundet gradvis har utviklet seg til å bli en mer utadrettet organisasjon – tydeligere i det offentlige rom og med stadig sterkere kompetanse i saker som kommer hvert enkelt medlem til gode. Samtidig har virksomhetene vi jobber i blitt større og langt mer komplekse. Derfor har det vært avgjørende at Forskerforbundet, både lokalt og sentralt, har styrket sin egen kompetanse, profesjonalitet og politiske teft. Denne utviklingen har gjort oss bedre i stand til å ivareta medlemmenes interesser i et stadig mer krevende landskap.

Hvilke saker var viktigst på den tiden – og hvordan står de seg i dag?

Da jeg startet som hovedtillitsvalgt ved NTNU, ble det raskt klart at en av de viktigste sakene var behovet for å styrke forståelsen av partssamarbeidet. Vi møtte ofte en arbeidsgiverside som opptrådte nokså arrogant, og som i liten grad forholdt seg til ansattes rettigheter og avtaleverkets forutsetning om å opptre som likeverdige parter. Dette førte til mange krevende diskusjoner – og til tider også aksjoner.

Selv om dette fortsatt er en utfordring i sektoren, opplever jeg at både ledere og tillitsvalgte i dag har fått en bedre forståelse for hverandres roller, ansvar og forutsetninger. Det har styrket dialogen og gjort samarbeidet mer profesjonelt.

En annen fanesak var – og er fortsatt – bruken av midlertidige ansettelser i UH-sektoren. Arbeidsgiver har etter hvert fått bedre kjennskap til regelverket og begrensningene knyttet til midlertidighet, men det forekommer fortsatt mange brudd og uheldige praksiser. Trygge og forutsigbare arbeidsforhold er ikke bare viktig for den enkelte ansatte; det er også avgjørende for kvaliteten og utviklingen av oppgavene som skal løses.

Kort sagt: De viktigste sakene den gang er fortsatt høyst aktuelle, men jeg opplever at kunnskapsnivået, profesjonaliteten og forståelsen for partssamarbeidet har beveget seg i riktig retning.

Hvilke råd vil du gi til dagens medlemmer?

Det er svært nyttig å sette seg inn i de lovene og avtalene som regulerer arbeidsforholdet, og å ha oversikt over hvilke rammer og muligheter som finnes – for eksempel når det gjelder lønnsutvikling, medbestemmelse og arbeidsvilkår. Kunnskap gir trygghet, og gjør det lettere å ta informerte valg i egen arbeidshverdag.

Jeg vil også oppfordre alle til å benytte seg av Forskerforbundets kurstilbud.

Hva tror du blir de viktigste utfordringene for forbundet i årene som kommer?

En av de største utfordringene framover blir den økende individualiseringen i arbeidslivet, som kan svekke de kollektive prinsippene og verdiene som Forskerforbundet bygger på. Når flere tenker mer på egen situasjon enn på fellesskapet, blir det vanskeligere å stå samlet i saker som angår hele sektoren.

I tillegg ser vi en utvikling med stadig sterkere politisk styring av universitetene og høyskolene, kombinert med strammere økonomiske rammer. Dette vil utfordre både autonomi, kvalitet og arbeidsvilkår. Forbundet må derfor være våkent, tydelig og til stede – både politisk og organisatorisk – for å sikre gode vilkår for medlemmene i en sektor som er under press.

Hva har Forskerforbundet betydd for deg personlig?

Forskerforbundet har betydd mye for både min faglige og personlige utvikling. Gjennom de rollene jeg har hatt, har jeg fått erfaringer og innsikt som har gitt meg mot til å stå i utfordrende og vanskelige situasjoner – og trygghet i rollen som tillitsvalgt.

Like viktig er de menneskelige sidene: Jeg har fått flere nære og gode vennskap som jeg bærer med meg videre som et smykke i livet. Fellesskapet i forbundet har vært en viktig kilde til støtte, inspirasjon og glede.

Hvis du skulle beskrive Forskerforbundet med ett ord – hvilket ville du valgt, og hvorfor?

Kompetent! Den sterke kompetansen hos både de ansatte og de tillitsvalgte er et stort fortrinn. Det gjør at medlemmene – enten direkte eller indirekte – får støtte, råd og bistand av høy kvalitet.

Les flere artikler om 70-årsjubileet her