Pensjonsforliket: hva innebærer endringene for deg?

Stortingsflertallet har kommet til enighet om en avtale som innebærer flere vesentlige endringer i pensjonssystemet. Dette sammendraget tar sikte på å belyse de viktigste endringene som nå er på trappene.

Article Image

Mange av Forskerforbundets medlemmer lurer på om dette innebærer at man nå kan – eller må – stå  i jobb lenger enn før. Det korte svaret på dette er nei. Endringene kommer, men de trer ikke i kraft før i 2026.

1. Hovedtrekk i pensjonsforliket

  • Pensjonsalderen skal økes med rundt 1,5 måned for hvert år, og med ett år for hvert tiår. Det vil si at 1974-årgangen må jobbe ett år lenger enn 1964-årgangen, 1984- årgangen må jobbe 2 år lenger og 1994 årgangen 3 år lenger. 
  • De som slutter tidlig, vil kompenseres med et slitertillegg på inntil 0,25 G årlig. I dag tilsvarer det i underkant av 30.000 kroner. Vilkår og regler for denne ordningen skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet.
  • De som er uføre, inkludert noen tidligere uføre som allerede er alderspensjonister, får en bedre alderspensjon gjennom et skjermingstillegg. 
  • For statsansatte heves den alminnelige aldersgrensen fra 70 til 72 år, tilsvarende gjeldende bestemmelse i arbeidsmiljøloven. 
  • Minstesatsene skal reguleres i takt med lønnsveksten, og alle alderspensjoner under utbetaling skal fortsatt skal reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dermed vil ytelsene opprettholde verdien sin i tråd med det generelle lønnsnivået i samfunnet. 
  • Merk at det vil ta litt tid før pensjonskalkulatorene til NAV og pensjonskassene er oppdatert og kan regne riktig pensjon for 1964-kullet og yngre.

Pensjonsavtalen i sin helhet finner du her

2. Korte kommentarer knyttet til aldersgrense 72 år i staten 

  • Forskerforbundet har mange medlemmer som ønsker å kunne arbeide videre etter fylte 70. Forliket innebærer at man skal kunne stå to år lengre i jobb uten at det krever enighet med arbeidsgiver. Dette er arbeidstakere med høy kompetanse og som fortsatt har mye å bidra med. Utvidelsen kan bidra til at eldre arbeidstakere verdsettes mer enn i dag.
  • NB! Fram til man har løst den såkalte «samordningsfella» kan det være en felle å jobbe fram til 72 år, særlig for de med full opptjening. Samordningsfella er når arbeid i offentlig sektor etter 67 år fører til gradvis lavere og lavere tjenestepensjon. I noen tilfeller fører det til lavere samlet pensjonsutbetaling fra Statens pensjonskasse (SPK) og folketrygden.
  • Økt aldersgrense krever samtidig mer tilrettelegging og individuell tilpasning fra arbeidsgivers side slik at de ansatte rustes for å stå lenger i jobb. Arbeidsgivers ansvar for å sikre arbeidsmiljøet må intensiveres.
  • Når flere står lengre i arbeid kan man anta at det vil ta lenger tid før unge får fast tilsetting, noe som kanskje er spesielt utfordrende for unge rekrutter innen forskning og høyere utdanning.
  • For å sikre at det nye pensjonssystemet fungerer etter hensikten skal det evalueres om lag hvert tiende år. Evalueringene skal blant annet vurdere om det er økonomisk og sosialt bærekraftig og hvorvidt det er en sammenheng mellom aldersgrenser og reell avgangsalder. 

Unios omtale av pensjonsforliket finner du her