– Ikke det forskningsbudsjettet Norge trenger
Regjeringens forslag til statsbudsjett investerer ikke nok i forskning, sammenlignet med samfunnets behov for omstilling.
– Jeg er særlig bekymret over at regjeringen satser mindre på langsiktig grunnleggende forskning, sier Guro Lind.
06.10.2023
Guro Lind er selv kreftforsker. Hun er bekymret for manglende investeringer i grunnforskning.
Regjeringen la 6. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2024. Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind skulle gjerne sett et mer ambisiøst forskningsbudsjett.
– Norsk økonomi og samfunnsliv står i en krevende omstilling, som tilsier at vi burde investere en større andel av inntektene våre i forskning. Dette forskningsbudsjettet er for lite ambisiøst, særlig når det gjelder grunnforskningen, mener Lind.
Norge er i dag det landet i Norden som investerer minst i forskning og utvikling som andel av BNP, og ligger på snittet for OECD.
Vi vet at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte allerede er under press
Lind trekker fram flere poster i statsbudsjettet som samlet sett gir bekymring for forskningsinnsatsen:
– 0,7 prosent nedgang i bevilgningene til universiteter og høyskoler
– Post 52 til langsiktig grunnleggende forskning reduseres med 3,7 prosent
– Kutt i driften av Norges Forskningsråd
– Avvikling av de regionale forskningsfondene (pengene flyttes til kommunebudsjettene)
Disse endringene skjer samtidig med at forskningsinsentivene for universiteter og høyskoler er tatt bort, mens utdanningsinsentivene bevares. Lind er redd det samlede resultatet blir lavere forskningsinnsats.
– FoU-andelen av BNP går litt opp, blant annet på grunn av økt kontingent til Horisont Europa. Så bildet er sammensatt. Jeg er likevel bekymret for midlene til fri forskning, og for forskningsinnsatsen ved universiteter og høyskoler. Vi vet at forskningstiden til de vitenskapelig ansatte allerede er under press, sier Lind.
Også skryt
Men Lind har også skryt til regjeringen. I budsjettet flyttes nemlig om lag 330 millioner kroner fra konkurransebaserte arenaer, over til institusjonenes grunnbevilgninger.
– Dette er et positivt taktskifte. Over år har vi sett at grunnbevilgningenes andel har gått ned, mens andelen konkurransebaserte midler har økt. Det er gledelig at regjeringen nå går motsatt vei, og tar løftet i regjeringserklæringen om økte grunnbevilgninger på alvor, sier Lind.
– Så må det legges til at det økonomiske handlingsrommet for universiteter og høyskoler likevel blir mindre, på grunn av andre kutt, avslutter Lind.