Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Gjennomgang av forslaget til statsbudsjett for 2023: Svakt forskningsbudsjett

Regjeringen Støre la 6. oktober frem sitt første egne statsbudsjett. Det er et svakt budsjett for forskning og høyere utdanning. Budsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning, og regjeringen kutter i grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler.

07.10.2022

Regjeringen Støre, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet, la torsdag 6. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Budsjettet er regjeringens første egne statsbudsjett, etter at de kom til makten i 2021. Statsbudsjettet skal nå til behandling i Stortinget, der Forskerforbundet og andre aktører vil levere sine innspill gjennom komitéhøringer

Er forskning prioritert?

Budsjettet innebærer en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent. Samtidig er den underliggende veksten i statsbudsjettet anslått til 1,3 prosent. Forskning er dermed nedprioritert i budsjettforslaget. Det er sterkt beklagelig.

Denne nedprioriteringen av forskning skjer samtidig som regjeringen legger fram en Langtidsplan for forskning og høyere utdanning med høye ambisjoner, og samtidig som Norge skal gjennom et krevende grønt skifte. Finansminister Trygve Slagsvold Vedum har sagt at regjeringen prioriterer trygghet i budsjettet. En trygg økonomi og god samfunnsberedskap i framtiden, vil imidlertid være helt avhengig av tilstrekkelige investeringer i forskning.

Den samlede forskningsbevilgningen vil i 2023 være om lag 43,6 mrd. kroner. Det er en økning på 1,1 milliard, men samlet sett altså en realnedgang på 1,1 prosent. Forskning vil dermed utgjøre bare 0,77 prosent av BNP i 2023. «Det er ventet at forskning som andel av BNP vil gå ned i 2022 og 2023, på grunn av en stor økning i BNP-anslagene framover», skriver regjeringen. Forskerforbundet er bekymret for signalene dette gir. I den omstillingen Norge er inne i, er det helt feil prioritering å ikke investere en større andel av Norges samlede inntekter i forskning og utdanning. Det er heller ikke i tråd med ambisjonene i Langtidsplanen.

En viktig grunn til nedgangen i forskningsbevilgninger, er at flere departementer utenfor Kunnskapsdepartementet kutter i forskning. Både Barne- og familiedepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet, Samferdselsdepartementet og Utenriksdepartementet har en realnedgang i forskningsbevilgningene på mer enn 2 prosent.

Det er verdt å merke seg at budsjettforslaget innebærer et lavere ambisjonsnivå for norsk FoU-innsats. Det offentlige skal kun finansiere 1 prosent, resten skal sikres gjennom "en strategi for styrking av FoU-innsatsen til næringslivet", som regjeringen skal legge frem.

Forskerforbundet mener det er helt nødvendig å øke den offentlige innsatsen ut over 1 prosent i en periode, for å kunne oppnå det viktige målet om 3 prosent til forskning og utvikling innen 2030. EU-kommisjonen anbefaler medlemslandene å avsette 1,25 prosent til FoU, begrunnet i det samlede behovet for forskning og innovasjon. Også regjeringen Solberg ville «over tid øke den offentlige forskningsinnsatsen ut over 1 prosent av BNP i en omstillingsfase og særlig prioritere muliggjørende teknologier og forskning som bidrar til økt verdiskaping». Det er beklagelig at regjeringen Støre har lavere forskningsambisjoner.

Høyere utdanning

Når det gjelder bevilgninger til høyere utdanning, innebærer budsjettet en realvekst på 0,83 prosent. Dette skyldes i hovedsak resultatbaserte bevilgninger. Av økte bevilgninger på 543,1 millioner kroner, er 329,2 millioner opptrapping av midler til studieplasser og 207,8 millioner resultatbasert uttelling for økningen på indikatorene i finansieringssystemet.

Universiteter og høyskoler får kutt i basisbevilgningene, altså de frie grunnbevilgningene fra staten. Dette er i strid med regjeringsplattformen, hvor det heter at regjeringen vil «auke basisfinansieringa for universitet og høgskular». Kuttene skyldes blant annet reduserte bevilgninger til reiser, og at regjeringen innfører studieavgift for utenlandsstudenter. Det er imidlertid vanskelig å se for seg at institusjonene raskt skal kunne hente inn en slik «forventet inntekt fra studieavgifter».

Regjeringen Solbergs ABE-reform, de såkalte «effektiviseringskuttene», er avsluttet. Men det regjeringen Støre nå kaller «inndekning til satsinger», innebærer kutt i basisbevilgningene på et like høyt nivå som ABE-kuttene. Forskerforbundet har kritisert dette, fordi det reduserer handlingsrommet til institusjonene.

Forskningsrådet

Regjeringen foreslår at Forskningsrådet i får de samme fullmaktene som de har hatt i år. Det betyr at de kan benytte midler på tvers av poster i budsjettet sitt ved behov, og ha negative avsetninger på enkeltposter fram til forslag til ny budsjettmodell for Forskningsrådet blir lagt fram for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2024. Forskningsrådet har uttalt at denne fleksibiliteten sikrer at de kan utlyse FRIPRO-midler også i 2023, med tildeling i 2024

At disse fullmaktene er gitt, endrer imidlertid ikke det faktum at ett års bevilgning til FRIPRO har bortfalt. Det betyr at norske forskere får om lag 1 milliard kroner mindre å søke på, til prosjekter innenfor fri grunnforskning. Forskerforbundet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få, ikke minst for de unge forskerne. 

Forskningsinstituttene

Det er en liten nedgang i grunnbevilgningen til de samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene. Hvis man legger til grunn en prisøkning i 2022 på 3 prosent, er realnedgangen på 0,1 prosent. Den samme realnedgangen på 0,1 prosent ser vi hos miljøinstituttene.

Forskerforbundet mener forskningsinsituttenes grunnbevilgninger bør styrkes, så samfunnet kan utnytte det potensialet for kunnskapsbasert innovasjon og omstilling som forskningsinstituttene representerer.

Det er imidlertid positivt at regjeringen setter av 500 millioner til støtteordningen Retur-EU. Denne ordningen er viktig for at forskningsinstituttene skal kunne delta på den europeiske forskningsarenaen, og konkurrere om EU-midler.

Internasjonalisering

Regjeringen foreslår flere kutt som samlet vil bety mindre internasjonal utveksling og samarbeid innenfor høyere utdanning. For det første foreslår regjeringen at universitetene og høyskolene skal kreve studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. De kutter derfor 74,4 millioner kroner i budsjettet og forventer at institusjonene vil ta inn minst tilsvarende beløp som inntekter fra studieavgifter. Forslaget er et brudd med gratisprinsippet i høyere utdanning, og også et brudd med Hurdalsplattformen der det eksplisitt står at høyere utdanning i Norge skal være gratis, også for internasjonale studenter.

For det andre foreslår regjeringen å redusere stipendandelen i studiestøtten for norske studenter som studerer utenfor Norden, til 40 prosent. Det vil gi en innsparing i statsbudsjettet på nær 120 millioner. For det tredje foreslår regjeringen å kutte 20,6 millioner i ulike program som er etablert for å fremme internasjonalt samarbeid. Dette vil ramme partnerskap for globalt akademisk samarbeid (NORPART) og Program for høyere utdannings- og forskningssamarbeid mellom Norge, Brasil, Canada, India, Japan, Kina, Sør-Korea, Sør-Afrika og USA (UTFORSK).

Kultur og ABM-sektoren

Det er gledelig at satsingen på museumsforskning videreføres.  Kulturdepartementet gir 5 millioner til stipendiatstillinger innenfor museumsforskning. Midlene forvaltes av Forskningsrådet. En slik bevilgning er likevel bare en liten del av det Kulturdepartementet selv legger opp til i Museumsmeldingen, og det Brenna-utvalget foreslo i sin rapport.

Det ble ingen kutt i Vikingtidsmuseet, men regjeringen går ikke videre med nytt bygg for arkeologisk museum i Stavanger, nybygg for Tromsø museum eller nytt veksthus for Naturhistorisk museum.

Statsstipendiatordningen opprettholdes, men det utnevnes ikke nye statsstipendiater i 2023.

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble lagt fram samme dag som statsbudsjettet, og det er verdt å merke seg at verken arkiv, bibliotek eller museer nevnes med ett ord i langtidsplanen. Kulturdepartementet legger altså vekt museumsforskning i statsbudsjettet, men dette gjenspeiles ikke i de langsiktige planene for norsk forskning. Selv om velfungerende arkiver og biblioteker er en forutsetning for å opprettholde en fungerende infrastruktur og høy kvalitet i norsk forskning.

Nedbemanning ved Folkehelseinstituttet og Norges forskningsråd

Regjeringen har foreslått et kutt i virksomhetskostnadene til Forskningsrådet på 62,8 millioner kroner. Kuttet tilsvarer hele 8,4 prosent av de totale virksomhetskostnadene, og vil få konsekvenser både for de ansatte og for norsk forskning. Norges forskningsråd bekrefter at det også vil innebære nedbemanningForskerforbundet vil arbeide for at kuttet blir håndtert på best mulig måte, og for at de ansatte blir godt ivaretatt i prosessen.

Også Folkehelseinstituttet får betydelige kutt i budsjettet. Forskerforbundet frykter dette vil bety svekket samfunnsberedskap og folkehelsearbeid. Forskerforbundet ved FHI har advart mot kuttene

  • Del denne siden: