– Det skjer en kamp om sannheten
Hva skal til for å sikre et opplyst ordskifte som gir grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger? Forskerforbundet stod denne uken bak to arrangementer i Molde som satte søkelys på akademisk frihet, forskningsformidling og offentlig debatt.
28.04.2022
Spesialrådgiver Jon Iddeng innleder for ansatte ved Høgskolen i Molde
I samarbeid med Fred Kavli kunnskapssenter og Bjørnsonfestivalen stod Forskerforbundet denne uken bak to arrangementer i Molde om akademisk frihet, forskningsformidling og offentlig debatt. Det ene et åpent publikumsseminar, det andre et arrangement for ansatte og studenter ved Høgskolen i Molde og Møreforskning. Arrangementene kom til i forlengelsen av Kierulf-utvalgets rapport om akademisk ytringsfrihet.
Jon Iddeng, spesialrådgiver i Forskerforbundet, innledet ved begge arrangementene. Han er opptatt av fri og uavhengig forskning som en forutsetning for god kunnskapsformidling.
– Det er så enkelt som at vi må kunne stole på at den kunnskapen vi bygger våre liv og handlinger på, er solid og sannferdig. Det gjelder oss både som enkeltindivider og som et større kollektiv. Skal vi ha tillit til forskningen, må forskerne være frie fra bindinger, press, sensur og forfølgelse. Vi må vite at forskerne forfølge sannheten, hvor enn det fører dem, mener han.
Akademisk frihet er et helt sentralt grunnlag for et moderne, kunnskapsbasert samfunn. Men hvordan får vi forskningsresultatene og kunnskapen forskerne sitter med ut i samfunnet, slik at vi som enkeltpersoner og som samfunn kan ta de beste beslutningene?
– Aldri har det vært enklere å drive kunnskapsformidling, og aldri har det vært så mange kanaler å forholde seg til og så lett å skape usikkerhet, skråsikkerhet og apati. Det er mange å skylde på. En tabloid medielogikk, nettroll med sine fake news, populistiske politikere, næringsaktører med storkapital og med sterke egeninteresser, en akademisk kanselleringskultur, venstrevridde forskere med tunnelsyn, og akademiske elfenbeinstårn uten kontakt med omverden, ramser Iddeng opp, og fortsetter:
– Målet med dette arrangementet var derfor å innlede til en større diskusjon om hvordan vi kan lykkes bedre med kunnskapsformidling og et godt offentlig ordskifte til beste for kunnskapsbaserte politiske beslutninger. Da trenger vi både en større forståelse for hverandres utgangspunkt og ståsted, en bedre ytringskultur, og å se kritisk på strukturene rundt forskning, som styring og finansiering. Og så må vi erkjenne at det er en kamp om sannheten. Den må vi vinne, slår Iddeng fast.
Journalist og forfatter Simen Sætre innledet om sitt eget og kollegaen Kjetil Østlis lange arbeid med oppdrettsnæringen (publisert i boka Den nye fisken). Her opplevde de at mye forskning som var kritisk til deler av virksomheten ved oppdrettsanleggene ble forsøkt diskreditert og tiet i hjel. Sætre viste til at mange journalister og moderne nyhetsmedier har for liten kunnskap og tid til å lage gode nyhetssaker – og derfor ender med å framstille saken på aktørenes premisser og gjerne som en konflikt mellom to likeverdige sider, som man kan kalle falsk balanse.
Iddeng vil ta disse perspektivene videre.
– Arrangementene i Molde satte søkelys på viktige utfordringer. Kierulf-utvalgets rapport er et steg på vei for ytringskulturen i akademia, men vi trenger også mediene, politikerne og offentligheten for øvrig på lag for å opprettholde tilliten til forskningen og sikre en redelig og god offentlig debatt, avslutter han.
Se også: Forskerforbundets innspill til ekspertgruppen for akademisk ytringsfrihet (Kierulf-utvalget).