Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

– Universiteter og høyskoler er budsjettapere

Regjeringen la i dag fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Mens statsbudsjettet har en samlet vekst på 2,3 prosent, er veksten for universitets- og høyskolesektoren bare 1,5 prosent.
– Feil prioritering, mener Forskerforbundets leder Guro Lind.

12.10.2021

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Regjeringen Solberg la 12. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2022. Dette er regjeringens siste statsbudsjett, før en ny regjering tiltrer senere denne uken. Den nye regjeringen vil så legge frem en såkalt tilleggsproposisjon med sine forslag til endringer i budsjettet.

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind mener budsjettforslaget er tafatt. FoU-andelen av BNP var oppe på 1,14 prosent i 2020, men falt til 1,06 prosent i 2021. Med dette budsjettet vil den ligge på om lag 1,07 prosent. Det er for lavt, mener Lind.

– Bevilgningene til forskning og utdanning er for lave, særlig med tanke på den store omstillingen Norge står foran. Skal vi lykkes med å kutte klimautslipp og utvikle arbeidsplasser i nye næringer, må vi bruke en større andel av ressursene våre på forskning og utdanning. Dette budsjettet bidrar dessverre ikke til dette, mener hun.

Særlig bekymret er hun for universitetene og høyskolene.

– Mens veksten i budsjettet som helhet er på 2,3 prosent, må den statlige UH-sektoren nøye seg med en vekst på 1,5 prosent. Det innebærer en realnedgang, og gjør akademia til budsjettaper. Regjeringen tar nye 200 millioner i såkalte «effektiviseringskutt», og på toppen av dette kommer ytterligere 100 millioner i kutt. Deler av disse kuttene tas i grunnbevilgningene. Dette påvirker institusjonenes handlingsfrihet, og vil ramme forskere og studenter, mener Lind.

ABE-kuttene, som har blitt gjennomført som flate ostehøvelkutt i statlig sektor siden 2015, beløper seg nå til 1,7 milliarder for universitets- og høyskolesektoren alene.

– Dette er kutt som rammer forskning og undervisning. Jeg vil sterkt oppfordre den nye regjeringen til å tilbakeføre så mye som mulig av disse midlene, til beste for forskere og studenter, sier Lind.

År Sats Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)
Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015 0,60 % 180 573 000 180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000 402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000 663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000 904 622 000
Vedtatt 2019 0,50 % 179 097 000 1 083 719 000
Vedtatt 2020 0,50 % 186 058 000 1 269 777 000
Vedtatt 2021
0,60 %
231 512 000
1 501 289 000
Forslag 2022 0,50 % 203 552 000 1 704 841 000
  • Del denne siden: