Hopp direkte til innhold

Hopp direkte til Søk

INFO IN ENGLISH? Find essential articles and documents in our  English section

/

English

Positiv forskningsvekst, men nye ostehøvelkutt rammer forskerne

– Jeg er glad for at regjeringen øker de totale forskningsbevilgningene. Men ostehøvelkuttene for universiteter og høyskoler vil fortsatt ramme forskning og undervisning på campus, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind i en kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2021.

07.10.2020

Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind

(Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind)

Regjeringen la i dag frem sitt forslag til statsbudsjett for 2021. Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim presenterte en økning i de totale forskningsbevilgningene på 2,1 prosent. Ifølge Forskningsrådet innebærer dette at forskningsandelen av BNP nå er på 1,10 prosent. 

– Budsjettet innebærer en gledelig vekst i de totale forskningsbevilgningene og i forskningens andel av BNP. Jeg er helt enig med Asheim i at vi må satse mer på forskning for å kunne løse både koronakrisen, klimakrisen og andre samfunnsutfordringer. Årets vekst var spesielt viktig med tanke på at det var realnedgang i forskningsbevilgningene i fjorårets budsjett, sier Lind.

Lind har likevel en bekymring for forsknings- og undervisningssituasjonen i akademia det neste året.

– Universitetene og høyskolene er hardt presset som følge av korona. Samtidig foreslår regjeringen sitt syvende strake ostehøvelkutt, som betyr at UH-sektoren nå har kuttet til sammen 1,5 milliarder. Det er helt urealistisk å tro at disse kuttene ikke skal gå ut over forskning og undervisning. Jeg er bekymret for oppfølgingen av et rekordstort kull med studenter, sier Lind.

Hun beskriver en hverdag for forskere og undervisere der tiden ikke strekker til.

– Våre medlemmer forteller at de må bruke mer tid på administrative oppgaver, som følge av innsparinger. Samtidig pålegges forskerne nye oppgaver – å søke mer EU-midler, digitalisering osv – som igjen gir nytt press på forsknings- og undervisningstiden. «Effektiviseringskuttene» gjør at forskerne forsker mindre, og administrerer mer. Det er ikke effektivt, avslutter Lind.

År Sats Effektiviseringskutt
for UH-sektor (kr.)
Akkumulert
reduksjon (kr.)
Vedtatt 2015 0,60 % 180 573 000 180 573 000
Vedtatt 2016 0,70 % 221 885 000 402 458 000
Vedtatt 2017 0,80 % 260 989 000 663 447 000
Vedtatt 2018 0,70 % 241 175 000 904 622 000
Vedtatt 2019 0,50 % 179 097 000 1 083 719 000
Vedtatt 2020 0,50 % 186 058 000 1 269 777 000
Forslag 2021 0,50 %
192 927 000
1 462 704 000

Lind er glad for at basisbevilgningen til de teknisk-industrielle forskningsinstituttene styrkes. Samtidig ber hun om at også de andre instituttene styrkes tilsvarende.

– De samfunnsvitenskapelige forskningsinstituttene ser nå ut til å få en realnedgang for andre år på rad. Dette kan ikke fortsette. At basisbevilgningen til norske forskningsinstitutter er så lav at det begrenser samfunnseffekten, er godt dokumentert. Vi mener det må utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å heve basisbevilgningen til forskningsinstituttene til 25 prosent, sier hun.

Samleside: Statsbudsjettet

  • Del denne siden: