Frykter konsekvensene av underfinansiert lærerutdanning
– Hvis ikke finansieringen av lærerutdanningene bedres, vil det gå ut over oppfølgingen av lærerstudentene, mener dekan Morten Ørbeck. – Regjeringens ambisjoner for lærerutdanningen følges ikke opp i statsbudsjettene, mener Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
07.05.2019
Morten Ørbeck og Guro Elisabeth Lind
Forskerforbundet og Forskerforbundets forening for lærerutdanning arrangerte 7. mai sin årlige lærerutdanningskonferanse på Lillestrøm.
Et hovedtema på årets konferanse, var om institusjonene har ressursene som kreves for å realisere regjeringens høye ambisjoner for lærerutdanningen.
De politiske føringene for lærerutdanningen er tydelige og gode, mente Morten Ørbeck, dekan ved Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Høgskolen i Innlandet, men hva med rammebetingelsene for å realisere de ambisiøse forventningene?
– Overgangen til den nye mastergradsutdanningen er ressurskrevende. For det første får institusjonene økte lønnskostnader på grunn av nye kompetansekrav. For det andre øker utbetalingene til skoler og barnehager, fordi det koster penger å ha flere studenter i praksis. For det tredje betyr et femte studieår 25 prosent høyere studenttall, med påfølgende økt arealbehov og økte krav til lærerkrefter, oppsummerte han.
En ringerunde Khrono gjorde i mars, viste at samtlige dekaner ved lærerutdanningene som avisen kontaktet opplevde en mer krevende økonomisk hverdag.
Ørbeck pekte på at finansieringen av lærerutdanningen i dag er lavere enn for en vanlig masterutdanning («disiplin-master»), samtidig som utgiftene er høyere, blant annet på grunn av praksiskravene. Han mener konsekvensene ved fortsatt underfinansiering vil være alvorlige.
– Hvis ikke finansieringen bedres, må vi forvente mindre ressurser til kjerneoppgaver i lærerutdanningen. Det kan være undervisning og oppfølging av lærerstudenter, samarbeid med praksisfeltet, eller forskning og forskningsbasert undervisning. Det vil også bety større rekrutteringsutfordringer i lærerutdanningen, tror Ørbeck.
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind, deler bekymringen.
– Regjeringen har store ambisjoner for lærerutdanningene, men disse ambisjonene er ikke fulgt opp i statsbudsjettene de selv legger frem. Nå forventer vi økte ressurser til lærerutdanningene, slik at studentene sikres skikkelig oppfølging og de ansatte sikres tilstrekkelig tid til faglig utvikling. Ett viktig skritt ville vært å sikre at samtlige lærerutdanninger er på minimum kostnadskategori D i finansieringssystemet, avslutter Lind.