Fortsatt høy midlertidighet for forskere
Tross en liten nedgang er bruken av midlertidige stillinger for forskere og undervisere ved universiteter og høyskoler fortsatt dobbelt så høy som i arbeidslivet ellers.
– Arbeidet for å gi forskerne fast jobb går alt for sakte, sier Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind.
27.11.2019
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Nye tall Forskerforbundet har hentet fra DBH (Database for statistikk om høgere utdanning) viser at midlertidigheten i universitets- og høyskolesektoren for undervisnings- og forskerstillinger nå ligger på 18,1 %, mot 18,3 % i 2018. Gjennomsnittet i arbeidslivet for øvrig er på 8,7 %.
– Vi tar selvfølgelig med oss alle små skritt i riktig retning, og noen institusjoner har større grunn til å være fornøyde enn andre, men hovedbildet er likevel at arbeidet for faste forskerstillinger går alt for sakte, sier Guro Elisabeth Lind.
Forskerforbundet anerkjenner at det er utfordringer med årlige kutt i basisbevilgningene og at stadig mer av inntektene skal komme fra eksterne midler. Guro Elisabeth Lind mener likevel universitetene og høyskolene er preget av en ukultur.
– God forskning og undervisning krever langsiktighet og trygghet; det får man ikke når store deler av staben er midlertidig.
– Vi opplever at det ofte letes etter smutthull, unntak og unnskyldninger, i stedet for å erkjenne at normen i arbeidslivet er faste stillinger. Mange skylder på ekstern finansiering, akkurat som om det er noe spesielt for UH-sektoren. I næringslivet finnes det jo bare eksterne inntekter, samtidig som bruken av midlertidighet er mye, mye lavere, sier Lind.
Nå forventer forbundslederen kraftigere tiltak fra statsråd Iselin Nybø.
– Iselin Nybø har vært forbilledlig tydelig, og sagt at hun har flere virkemidler i ermet hvis rektorene ikke gjør hjemmeleksa si. Nå blir det spennende å se hvilke tiltak hun legger på bordet, sier Lind.
Uenighet om riktig tallgrunnlag
Forskerforbundet har i mange år hentet tall fra DBH og framstilt statistikk over midlertidigheten i sektoren. I denne statistikken har fokuset vært på ordinære vitenskapelige stillinger, og rekrutteringsstillinger som stipendiat og postdoktor er holdt utenfor. Kunnskapsdepartementet har nå bedt om at alle åremålsansatte – også i ordinære stillinger – fra 2015 skal rapporteres som fast ansatte.
Dette mener Forskerforbundet blir galt. Åremålsansatte er ikke å regne som fast ansatte. Forskerforbundet vil utarbeide oversikten over midlertidigheten i ordinære undervisnings- og forskerstillinger på samme måte som tidligere.
Spesialrådgiver Jon Wikene Iddeng i Forskerforbundet har fulgt midlertidighetsstatistikken gjennom mange år, og ser at det har vært en økende grad av forvirring rundt rapportering av åremål, men også bistillinger.
– Tallene i år inneholder en del bistillingsårsverk som tidligere år har vært rapportert under kategorien professor II og ikke regnet med blant ordinære stillinger. Den reelle nedgangen er derfor noe større enn 0,2 prosentpoeng. Dersom vi regner alle oppført i bistillinger bort, er andelen midlertidige i ordinære undervisnings- og forskerstillinger på 16,3 % i 2019, en nedgang på over ett prosentpoeng fra 2018 (17,5 %). Forutsetningen for dette er at alle bistillinger er korrekt ført, noe jeg mistenker at ikke er riktig. Uansett kan vi konkludere med en viss, men ikke særlig markant, nedgang i midlertidigheten fra 2018, forklarer Iddeng.