– Administrasjonskutt blir forskningskutt
– Kutt i administrasjonen kamufleres ved at vitenskapelig ansatte gis flere oppgaver, ifølge Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli. Hun mener regjeringens «avbyråkratiseringsreform» ikke tar høyde for hvor viktig arbeidet til de teknisk-administrativt ansatte er for forskning og undervisning.
02.04.2019
Kristin Dæhli
1. og 2. april arrangerte FFTA (Forskerforbundets fagpolitiske forening for teknisk-administrativt personale) sitt årlige vårseminar i Stavanger. Årets seminar hadde tittelen «Effektivisering og digitalisering – Ka e poenget».
Forskerforbundets nestleder Kristin Dæhli mente regjeringens «avbyråkratiseringsreform» (ABE-reformen) bygger på et feilaktig bilde av administrasjonens oppgaver.
– ABE-reformen har så langt ført til et kutt på over én milliard kroner til universitetene og høyskolene. Det er helt urealistisk å tro at så store kutt ikke vil få konsekvenser også for forskning og undervisning, sa Dæhli.
Hun minnet om at de samme politikerne som vil kutte i byråkratiet, samtidig pålegger administrasjonen flere oppgaver.
– Det er økte krav til rapportering, økte krav til å skaffe eksterne forskningsmidler og krevende prosesser knyttet til fusjoner og omstilling. Kuttene i administrasjonen kamufleres ved at de vitenskapelig ansatte gis flere oppgaver. Slik blir administrasjonskutt i realiteten forskningskutt, sier Dæhli.
Hun oppfordret regjeringen til å revurdere reformen.
– Etter fem år med store kutt, bør regjeringen ta en pause og evaluere effektene av reformen. Det er tegn til at regjeringen selv ser at reformen kan ha negative effekter. I den nye regjeringsplattformen slås det fast at reformen kan målrettes bedre. Første skritt mot en slik målretting, bør være en forskningsbasert evaluering, mente Dæhli.
Flere deltakere på FFTAs vårseminar pekte på at effektiviseringsprosessene er ledelsesstyrte, uten dialog med de ansatte som faktisk skal gjennomføre effektiviseringen. Samtidig som administrasjonen skal kuttes, har antall ledere økt.
– ABE-reformen er nok et eksempel på lite inkluderende prosesser i UH-sektoren. Bedre medbestemmelse ville gitt bedre resultater når ressursbruken skal gjennomgås, poengterte Dæhli.
Valgte nytt styre
Før vårseminaret valgte et årsmøte nytt styre i FFTA. Ny leder ble Sølvi B. Anderssen (UiT). Med seg fikk hun Marianne Holm Jensen (OsloMet), Brynjar Kulset (Nasjonalbiblioteket), Nina Falsen Krohn (UiA) og Cecilie Wingerei Lilleheil (UiO). Varamedlemmer ble Toril Ivarsøy (UiB) og Bård Li (NTNU).
FFTA har økt sitt medlemstall med over tretti prosent bare siden nyttår, og har nå 824 medlemmer.