Like mange midlertidige som før: – For mye prat og for lite handling

I år etter år har regjeringen og institusjonene lovet å bedre situasjonen for de mange forskerne uten fast jobb. Nye tall viser at lite har skjedd.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad

Midlertidigheten ved statlige universiteter og høyskoler fortsetter å være stabilt høy, og er uendret også i 2017, viser tall fra Statens database for høyere utdanning (DBH) som Forskerforbundet har sammenstilt.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad er lei av brutte løfter.

– Det mangler ikke på gode intensjoner, både statsråder og rektorer har vært krystallklare på at midlertidigheten må ned. Men det snakkes for mye og handles for lite. Hvis ikke institusjonene raskt skjerper sin praksis, må lovverket strammes inn, mener Aaslestad.

I juni 2017 vedtok Stortinget en ny Lov om statens ansatte, som presiserte at fast ansettelse skulle være hovedregelen og at «statens særpreg» ikke skulle bety høyere midlertidighet i staten enn i arbeidslivet for øvrig. Men mens den gjennomsnittlige andelen midlertidige ansatte er på 8,4 prosent i arbeidslivet generelt, er andelen ved universitetene på over 20 prosent.

– Da Stortinget vedtok den nye loven, ble det også bestemt at den skulle evalueres etter to år. Hvis situasjonen ikke er vesentlig endret i 2019, må det innebære at lovverket strammes inn. Det betyr at institusjonene har dårlig tid på å vise at de klarer å få ned midlertidigheten slik de har lovet, presiserer Aaslestad.

Se også Forskerforum – Midlertidighet på stedet hvil.