Nye regler for opprykk ved universiteter og høyskoler

Forskerforbundet skrev i sin høringsuttalelse at endringene kan føre til at den innarbeidede felles stillingsstrukturen erstattes av forskjellige lokale kriterier.

– Torbjørn Røe Isaksens forslag åpner for forskjeller mellom institusjonene, noe som kan bety at lista kan legges lavere enkelte steder enn andre. Vi vil ha en ordning som sikrer en jevn, høy standard. En professor skal være en professor, uansett hvor man har kompetansevurderingen fra, sa Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet om forslaget i januar i år.

Forskerforbundet foreslo å videreutvikle dagens nasjonale ordning med klarere standarder for bedømming. Forslaget ville sørget for å beholde en felles stillingsstruktur i akademia, noe som blant annet er viktig for å sikre oversiktlige karriereløp og mobilitet mellom institusjonene.

Endringene i forskriften innebærer blant annet at:

• Opprykk til høyere stillingsnivå kan som hovedregel bare gis på bakgrunn av kompetansevurdering av en bedømmingskomité institusjonen selv har oppnevnt. Institusjonene kan også godkjenne opprykk basert på kommisjonsvurderinger foretatt ved annen institusjon/annen institusjons avdeling.
• Bestemmelsen om at det ved kunngjøring av ledig stilling på lavere nivå enn førsteamanuensis og førstelektor skal opplyses om at det er adgang til å søke om opprykk til førsteamanuensis og førstelektor oppheves.
• Institusjonen/avdelingen kan fastsette generelle stillingskrav til de enkelte stillingstypene utover minimumskravene i forskriftens §1-2 til § 1-7.
• Overgangsordninger mellom de to karriereveiene oppheves.
• Ansatte amanuenser, høyskolelektorer og universitetslektorer må ha tiltrådt fast stilling eller åremålsstilling og ha minst halv stilling for å kunne søke om opprykk til førstelektor eller førsteamanuensis.