Behov for forsterket budsjettinnsats

– Det er et godt kunnskapsbudsjett, men basisbevilgningene til institusjonene burde vært tydeligere prioritert, sier Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet. Onsdag deltar vi på budsjetthøring på Stortinget.

Petter Aaslestad

Petter Aaslestad. Foto: Helle Gannestad, Dagsavisen

Regjeringen øker bevilgningene til forskning og utvikling med 2,1 mrd kroner i 2016 (4,1 % i realvekst). Forskningsrådets budsjett er økt med nesten ti %, og er nå på 9,3 milliarder kroner, og Norge når 1 %-målet. FoU-bevilgningenes prosentvise andel av statsbudsjett går imidlertid noe ned; og svakere brutto nasjonalprodukt er en viktig forklaring på at Norge når 1 %-målet. Norge er fortsatt det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal gå til FoU. Næringslivet er fortsatt langt unna å nå sin andel på 2 %.

Sats på institusjonene

Forskerforbundet utfordrer Stortinget til forsterket innsats, blant annet gjennom å styrke forskningen ved universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og i museumssektoren.

– Regjeringen bruker trolig mer enn noen gang på forskning og høyere utdanning, men de fleste institusjonene kommer likevel til å oppleve mindre forutsigbarhet fordi mer av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Det betyr at det blir vanskeligere for disse å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene, sier Aaslestad.

Flere forskningsinstitutter opplever kutt i bevilgningene. Basisbevilgningene til instituttene på Landbruks- og matdepartementets budsjett kuttes med 2,2 mill kroner (realnedgang på om lag 1,2 %). Nærings- og fiskeridepartementet kutter driftstilskuddet til Havforskningsinstituttet med 4,4 mill kroner (en realnedgang på om lag 1,1 %) og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning får et kutt på 1,7 mill kroner i sine driftsutgifter gis en (realnedgang på om lag 1,9%).

– Instituttsektoren står for omtrent en fjerdedel av forskningsinnsatsen i Norge, og kutter man i driften kutter man i forskningen. Instituttene tilbyr forskning av høy kvalitet og relevans for forvaltningen, og ikke minst for næringslivet hvor omstillingsevnen og forskningsinnsatsen må intensiveres, sier Aaslestad.

Det er positivt at FRIPRO styrkes. Innvilgelsesprosenten er imidlertid fortsatt lav og indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Forskerforbundet mener at det er gode grunner til å øke volumet til FRIPRO med ytterligere 50 mill kroner. Forbundet foreslår også 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.

Nye og store utdanningsoppgaver koster

Regjeringene skal etablere en femårig mastergradsutdanning for lærerutdanningene innen 2017. Det medfører behov for kompetanseoppbygging innen utdanningene. Det foreslås 50 rekrutteringsstillinger i forbindelse med innføring av femårig lærerutdanning. Det er et godt bidrag men neppe tilstrekkelig til å gjennomføre reformen.

– Det er ressurskrevende å innføre femårig lærerutdanning. Mastergrader krever kompetanseheving blant underviserne, og institusjonene må videreutvikle forskningsmiljøene slik at studentene får en forskningsbasert utdanning med høy kvalitet, sier Aaslestad. 

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 75 mill kroner til universiteter og høyskoler til tiltak for gjennomføring av lærerløftet innen høyere utdanning.

Umulig effektiviseringskutt

Regjeringen krever effektivisering på 0,5 % i universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren, og har lagt det inn som kutt i grunnbevilgningene. Kuttet utgjør om lag 160 mill for universitetene og høyskolene.

– Hvor skal disse pengene tas fra? Sektoren har et stort investeringsbehov, blant annet som følge av slitte bygninger, storstilte sammenslåinger og behov for oppdatert forskningsutstyr. Regjeringen burde heller rettet innsatsen mot å fjerne tidstyver, blant annet ved forenkling av rapporteringssystemer og økte investeringer i IKT-systemer, sier Aaslestad.

Sektorene har hatt god produktivitetsutvikling de siste årene, noe Produktivitetskommisjonen også har påpekt. Forskerforbundet mener gevinsten bør gå tilbake til forskningsaktivitet.

Viktig med omstillingsmidler

Regjeringen foreslår å bevilge 175 mill kroner til strukturarbeidet og sammenslåingsprosessen i akademia i 2016. Det er totalt en økning på 100 mill kroner, hvor 75 mill kroner skal gå til universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet ber Stortinget øke potten med ytterligere 25 millioner kroner.

– 175 millioner er selvsagt bra, men en ytterligere økning vil bety mye for omstillingsprosessene. De har en høy kostnad og bør derfor være en viktig prioritering, sier Aaslestad.
Forskerforbundet etterlyser også en avklaring på om SAKS-midlene skal fordeles etter søknad fra institusjonene, og hvilke kriterier som legges til grunn for fordelingen.

Oppsummering av forbundets viktigste kommentarer

  • Reversér kuttet på 0,5 % slik at FoU-aktivitet og utdanning skjermes.
  • Styrk RBO med 100 mill kroner og gjør ordningen om til en åpen ramme der økt forskningsaktivitet fører til økte bevilgninger.
  • Styrk FRIPRO med ytterligere 50 mill kroner.
  • Styrk SAKS-midlene med ytterligere 25 mill kroner.
  • Reversér kuttene i basis og drift til forskningsinstituttene.
  • Sett av 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.
  • Sett av 75 mill kroner til tiltak i høyere utdanning for gjennomføring av lærerløftet.
  • Forsér rehabilitering og vedlikehold av bygg i universitets- og høyskolesektoren med et engangstilskudd på 200 mill kroner.
  • Forsterk arbeidet for redusert bruk av midlertidig tilsetting og styrk arbeidet for bedre vilkår for ansattes tid til FoU.
  • Behovet for nybygg og vedlikehold er på 50-55 mrd kroner, mens det bare foreslås 135 mill kroner til oppgradering av bygg og 40 mill kroner til fase 2 av rehabiliteringa av Universitetsmuseet i Bergen. Forskerforbundet mener at det er grunn til å øke innsatsen og foreslår at det som et engangstilskudd bevilges ytterligere 200 mill kroner til vedlikehold og rehabilitering av bygg i universitets- og høyskolesektoren.
  • Arbeidet for redusert bruk av midlertidig tilsetting må forsterkes.
  • Vilkårene for tid til FoU må styrkes, og Forskerforbundet foreslår at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for dette.

Relatert informasjon

Les Forskerforbundets notat til KUF-komiteen

Les Forskerforbundets kommentarer til ny finansieringsmodell

Samleside: Statsbudsjett