På tide med et nytt Kierulf-utvalg

«Alle» snakker om akademisk frihet — også under Arendalsuka som nylig ble avsluttet. Statsråd Sigrun Aasland var en av dem som understreket hvilken avgjørende betydning akademisk frihet har for samfunnet vårt, i en debatt med preses i Vitenskapsakademiet Annelin Eriksen og statsviter Tore Wig — som nylig advarte oss mot å være naive.

Som Wig sier: Også vi i Norge må være på vakt mot autoritære tendenser som kan utfordre den akademiske friheten. Vi bør bygge et sterkere forsvarsverk for fri vitenskap og fri meningsutveksling. Og skal vi lykkes med det, må vi vite mest mulig om det terrenget vi skal forsvare. 

I dag mangler paradoksalt nok kunnskap om vilkårene for akademisk frihet i Norge. Kierulf-utvalget så på vilkårene for akademisk ytringsfrihet, som særlig handler om ytringsklimaet i akademia. 

Utvalget leverte en viktig rapport i 2022, men akademisk frihet handler om mye mer enn ytringsfrihet. Ikke minst handler det om strukturer som bidrar til å begrense friheten til forskere og undervisere, enten det er økonomiske strukturer, insentiver i forskningssystemene, eller metodefriheten til ansatte på forskningsinstitutter. 

Det som står på spill er selve tilliten til forskningsbasert kunnskap.

Den akademiske frihetens status er heller ikke et spørsmål som er begrenset til akademia: Vitenskapens frihet handler i høyeste grad også om viktig forskning og formidling i regi av forskningsinstitutter, sykehus, forvaltning, arkiver og museer.

Hva vet vi om status for akademisk frihet i Norge i dag? Det finnes enkelte internasjonale monitoreringsordninger som baserer seg på nasjonale lovverk, finansierings- og styringsmekanismer og ekspertvurderinger. De indikerer at vilkårene for akademisk frihet er gode i Norge, men at vi har falt litt de siste par årene. 

En rapport fra akademiske fagforeninger i Norden peker på flere utfordringer knyttet til akademisk frihet også her hos oss — særlig knyttet til politisk styring, finansiering og usikre ansettelsesforhold, men også til hets og trakassering i offentligheten.

Det finnes imidlertid ikke en grundig, forskningsbasert gjennomgang og analyse av vilkårene for akademisk frihet i Norge. En slik rapport ville gitt oss et bedre overblikk og beslutningsgrunnlag når vi sammen skal styrke forsvaret av fri forskning, undervisning og formidling. 

Forskerforbundet oppfordrer regjeringen til å sette i gang et slikt arbeid.

Av Steinar A. Sæther og Hilde Gunn Slottemo, leder og nestleder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Khrono 22. august 2025