KI-utvalget må ta tak i forskernes opphavsrett

Khrono skrev nylig om at tech-giganten Meta har piratkopiert vitenskapelige artikler til å trene opp egne språkmodeller, og at åndsverkene til en rekke forskere er misbrukt.

«Jeg syns dette er provoserende på flere nivåer. Det er jo også et åndsverk, selv om det er en vitenskapelig artikkel. Jeg har ikke godkjent at den skal brukes til trening av KI», uttalte biologiprofessor Anne Sverdrup-Thygeson ved NMBU. «Det er kommersielle aktører som tar seg til rette uten å spørre eller betale. Det skulle vært en ordning slik som Kopinor-avtalen norske forlag har der vi får vederlag for videre bruk», sa UiO-professor Dag O. Hessen. 

Hessen og Thygesen har helt rett. Å trene språkmodeller på forskningsartikler uten tillatelse, er et inngrep i opphavsretten. Og det haster med å få på plass mekanismer som kan beskytte forskernes rettigheter. 

Med over 26.000 medlemmer innen forskning, undervisning og kunnskapsformidling i hele bredden av kunnskapssektoren, er dette noe vi i Forskerforbundet er svært opptatt av. Men hva er det egentlig mulig å gjøre? 

For det første: Vi trenger økt kunnskap og bevissthet om utfordringene ved KI. Forskerforbundet har et eget opphavsrettsutvalg som arbeider med nettopp dette, ledet av jussprofessor ved UiB Torger Kielland. Utvalget er et rådgivende organ som ser på prinsipielle saker av opphavsrettslig og annen immateriellrettslig karakter, slik som nettopp trening av språkmodeller. Der politikerne litt for ofte ser kunstig intelligens som et enkelt verktøy for å spare penger og tid, er det vår oppgave å gå inn i de komplekse problemstillingene som følger med KI-revolusjonen. 

Vi må få fram hva som står på spill for forskning og kunnskapsformidling hvis ikke opphavsretten forsvares. 

For det andre må politikerne på banen. Utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalget) ble oppnevnt i mars 2025, og skal se på hvordan tilbudet i høyere utdanning bør tilpasses vår nye teknologiske virkelighet. «Utvalgsarbeidet skal bidra til at KI kommer studentene, institusjonene og samfunnet til gagn og ikke skade», heter det i utvalgets mandat. 

Men for øvrig er ikke utfordringer knyttet til opphavsrett nevnt i mandatet. Vi forventer at utvalget likevel drøfter og gir anbefalinger knyttet til bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. 

Saken i Khrono illustrerer hvorfor dette er et spørsmål av stor betydning for høyere utdanning. Eksempelvis er det behov for klare retningslinjer for bruk av studentarbeider i KI-verktøy og bruk av bøker og forskningsartikler til trening av generative språkmodeller. Rettigheter, både faglige og økonomiske, til innhold produsert av ansatte og studenter, må sikres. 

For det tredje: KI-revolusjonen er internasjonal, og vi trenger internasjonalt samarbeid om løsningene. Forskerforbundet deltar aktivt i våre internasjonale nettverk med søsterorganisasjoner både på europeisk og globalt nivå. Gjennom vår europeiske paraplyorganisasjon ETUCE har vi en plattform der erfaringer med generativ KI og konsekvenser for akademikeres og forskeres immaterielle rettigheter, deles. ETUCE er også en stemme inn mot EUs beslutningsorganer, og har nylig levert bidrag til EUs «AI in Science Strategy» hvor blant annet spørsmål knyttet til immaterielle rettigheter blir behandlet. 

For det fjerde er debatten om KI og opphavsrett nært knyttet til diskusjonen om hele det vitenskapelige publiseringssystemet. Som det heter i Khronos artikkel: «Sverdrup-Thygeson mener hele systemet med vitenskapelige artikler og publisering er ganske ute å kjøre. Hun mener vi trenger en større diskusjon og debatt om hvordan hele publiseringsriggen for vitenskapelige artikler bør være, og at dette er en anledning som bør trigge denne diskusjonen». 

4. november i høst er nettopp dette tema på Forskerforbundets årlige forskningspolitiske seminar, som har tittelen «Et forskningspubliseringssystem i krise — hva gjør vi med det?». Der inviterer vi til konstruktive diskusjoner om dagens utfordringer og om veier til et mer bærekraftig forsknings- og publiseringssystem. Vi håper mange forskere tar del i denne debatten.

Av Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther og nestleder Hilde Gunn Slottemo

Debattinnlegg i Khrono 14. oktober 2025