Vi er sterkt bekymret for den manglende forskningssatsingen i Norge

Mens landene rundt oss øker forskningstakten, sakker Norge akterut. Med dette statsbudsjettet vil Norge fortsatt være det landet i Norden som investerer minst i forskning, skriver lederne for Forskerforbundet, Forskningsinstituttenes fellesarena, Akademiet for yngre forskere og Universitets- og høyskolerådet.

Article Image

«I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, har Forskningsrådets post til Langsiktig grunnleggende forskning en realnedgang på 3,6 prosent. Bevilgningene til universiteter og høyskoler, som finansierer store deler av norsk forskning, har en realnedgang på 1,4 prosent», skriver innleggsforfatterne. De mener dette kan bli kritisk for vår konkurransekraft og vår evne til å møte de store samfunnsutfordringene. Foto: Hanna Johre / NTB

Norge står foran en krevende omstilling, til en økonomi med nye næringer og et samfunn med lavere utslipp og sterkere beredskap. Alle er enige om at forskning har en nøkkelrolle i dette skiftet. Likevel vinner ikke forskningen kampen om statsbudsjettet. Snarere tvert imot.

For mens landene rundt oss øker forskningstakten, sakker Norge akterut. 

Resultatet av denne samlede politikken vil bli en svekkelse av den forskningen og teknologiutviklingen som Norge er så avhengig av.

I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2024, har Forskningsrådets post til Langsiktig grunnleggende forskning en realnedgang på 3,6 prosent. Bevilgningene til universiteter og høyskoler, som finansierer store deler av norsk forskning, har en realnedgang på 1,4 prosent. Denne nedgangen skyldes i stor grad et direkte kutt i universiteters og høyskolers grunnbevilgninger på 440 millioner, et kutt som er større enn ABE-kuttene regjeringen lovet å avskaffe.

Forskningsinvesteringer må brukes systematisk for å nå avgjørende samfunnsmål. Like kritisk er derfor Norges lave investering i utfordringsdrevet forskning som skal bidra til næringslivets omstilling og til å møte klima-, natur- og energikrise samt velferdsutfordringer. Dette er forskningsmidler som lyses ut i åpen konkurranse og som bygger samarbeid mellom brukere av forskning og forskningsmiljøene, typisk forskningsinstitutter.

Vi er sterkt bekymret

Tidligere i år ble Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning vedtatt uten noen form for økonomisk forpliktelse. Nye satsinger ble ikke fulgt av friske midler. Det betyr i realiteten at de nye satsingene regjeringen har lagt inn i planen – bærekraftig fôr, grønn omstilling og inkludering av barn og unge ikke er finansiert i budsjettet.

Resultatet av denne samlede politikken vil bli en svekkelse av den forskningen og teknologiutviklingen som Norge er så avhengig av.

Vi har de siste årene sett kraftfulle forskningssatsinger både i USA, i EU og i våre naboland. Norge vil med dette statsbudsjettet fortsatt være det landet i Norden som investerer minst i forskning, både målt som andel av BNP og per innbygger. Det kan bli kritisk for vår konkurransekraft og vår evne til å møte de store samfunnsutfordringene.

Vi er sterkt bekymret for den manglende forskningssatsingen, og oppfordrer Stortinget til å styrke forskningsbudsjettet når Statsbudsjettet for 2024 nå skal behandles. 

Av 
Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet
Anne Strømmen Lycke, Administrerende direktør NORSAR og styreleder for Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA)
Feroz Mehmood Shah, førstelektor i filosofi ved UiO og leder av Akademiet for yngre forskere (AYF)
Sunniva Whittaker, rektor ved Universitetet i Agder og styreleder for Universitets- og høgskolerådet

Debattinnlegg, altinget.no 28. november 2023