Pandemi-stipendiatene fortjener bedre støtte

Det er hardt arbeid å være stipendiat, men pandemi-stipendiatene har sannelig hatt en tøff reise. Snart to år med hjemmekontor, stengte laboratorier, innreisereiserestriksjoner, avlyste konferanser, forskningsprosjekter på vent og haltende faglige nettverk.

Khronos nylige reportasje om «en doktorgrad i pandemi» viste godt hvor alvorlig situasjonen er for mange av stipendiatene. Situasjonen er ikke mye bedre for postdoktorene som er midlertidig ansatt for å fullføre et kvalifiseringsarbeid til vitenskapelig toppstilling.

Alle disse unge forskerne er norsk forsknings framtid. Vi er helt avhengig av deres kompetanse i årene foran oss. Hvorfor støtter vi dem ikke bedre? Både tilbakemeldinger fra en rekke kurs og en stor koronaundersøkelse vi gjennomførte høsten 2020, bekrefter bildet som kommer fram i Khronos reportasje:

• Mange har ikke fått nødvendig støtte eller forlengelse
• Informasjonen – særlig til de ikke-norske – har vært for dårlig
• Smittevernstiltakene - med reiseforbud, nedstenging av institusjoner og hjemmekontor som konsekvens - har tæret ekstra på de unge i en etableringsfase, både faglig og familiært
• Mange er dypt bekymret for sin videre karriere

Hva nå? Pandemien går mot slutten, men pandemiens virkninger er ikke over. Mange er forsinket som følge av pandemien, også inn i 2022. Et hovedproblem er at den nasjonale forskriften om rett til forlengelse, er uklar. Mange har nølt med å søke forlengelse som følge av dette.

Et annet hovedproblem er at regjeringene (både den blå og den røde) ikke har bevilget pengene det koster å sikre stipendiater og postdoktorer forlengelse. Universitets- og høgskolerådet regnet ut at prislappen for dette lå på om lag en milliard kroner. Men i stedet for friske midler, fikk akademia både nye ostehøvelkutt og kutt i grunnbevilgningene i siste statsbudsjett.

Det har ikke gjort oppgaven enklere for institusjonene. Nå må regjeringen hjelpe pandemi-stipendiatene og -postdoktorene over den siste kneika. Både den enkelte forsker og vi som samfunn har investert betydelig i disse doktorgradene og kvalifiseringsprosjektene. Vi svikter både de unge forskerne og norsk forskning hvis vi ikke får bedre støtteordninger på plass.

Vi utfordrer Ola Borten Moe til å gjennomføre to tiltak denne våren:

1. En ny ansettelsesforskrift for stipendiater og postdoktorer, hvor retten til forlengelse for forhold som en pandemi blir tydeliggjort.
2. Sett av midler i revidert nasjonalbudsjett til forlengelse, men også til bedre administrativ og faglig oppfølging.

Av Guro Elisabeth Lind, leder i Forskerforbundet

Debattinnlegg i Khrono 30. januar 2022