Når utdanning ikke lønner seg

Bør det lønne seg å ta utdanning? Svaret på det må være ja. Vi trenger arbeidstakere med høy kompetanse for å løse noen av våre viktigste samfunnsoppgaver. Pandemien vi endelig er på vei ut av, er et godt eksempel: Hvor hadde vi vært i dag uten epidemiologer, vaksineforskere, sykepleier- og lærerutdannere, eller politifolk som kontroller grensene? Vi er helt avhengig av kompetansen utdanningsgruppene har opparbeidet seg gjennom mange år i spesialiserte utdanninger.

En ny rapport viser imidlertid at store grupper med høy utdanning taper lønnsmessig. SSB-rapporten «Lønnsutviklingen i det statlige tariffområdet» tar for seg lønnsutviklingen i staten 2016-2020, og hovedbildet er tydelig: De siste årene har ansatte med grunnskole og videregående skole som høyeste utdanning hatt sterkest lønnsvekst. Ansatte med mastergrad/hovedfag eller forskerutdanning har hatt lavest lønnsvekst. Og forskjellene i lønnsvekst er betydelige.

Også andre lønnsundersøkelser bekrefter utviklingen. Vi vet at statsansatte forskere har hatt vesentlig dårligere lønnsutvikling enn forskere i det private. I politiet er det store utfordringer knyttet til å rekruttere og beholde kompetent personell innenfor etterforskning. Minstelønna for politietterforskere er på 391.800 kroner.

Unio har lenge påpekt at lønnsutviklingen har gått i våre medlemmers disfavør. Lite har blitt gjort. Når partene i arbeidslivet nå har fått denne SSB-rapporten på bordet, forventer vi handling. Alle yrkesgrupper i staten må ha en rimelig lønnsutvikling over tid. Hvis ikke vil det ramme rekrutteringen til viktige yrker, som forsker og politi.

De neste lønnsoppgjørene i staten må bidra til å utjevne den skjeve lønnsutviklingen. Og vårens lønnsoppgjør må være første steg. Utdanning må lønne seg – også i staten.

Av Guro Elisabeth Lind, leder Forskerforbundet og leder Unio stat og Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund og nestleder Unio stat

Debattinnlegg i Dagsavisen 17. februar 2022