Farlig bruk av tvungen lønnsnemnd
Regjeringens bruk av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken svekker fagbevegelsen.
30.09.2022
Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor, skriver Guro Elisabeth Lind. Foto: Ole Palmstrøm
Retten til å streike er en helt sentral del av norsk demokrati og arbeidsliv.
Streikeretten er fagforeningenes tyngste maktmiddel, og en innskrenking av streikeretten vil dramatisk forskyve maktbalansen mellom partene i den nordiske arbeidslivsmodellen.
Tvungen lønnsnemnd skal bare benyttes hvis en streik eller lockout setter liv, helse eller helt vitale samfunnsinteresser i fare.
Med bruken av tvungen lønnsnemnd i lærerstreiken, utfordrer regjeringen dette prinsippet. For alle oss som organiserer arbeidstakere i offentlig sektor, gir dette grunn til alvorlig bekymring.
KS har i lærerkonflikten hele tiden styrt mot tvungen lønnsnemd, og regjeringen gjorde det enkelt for KS å lene seg tilbake mens lærere i tre fagforbund streiket for sine arbeidsvilkår.
Signalet fra lærerstreiken vil utvilsomt være at dette er en god strategi for arbeidsgivere også i framtiden.
Utfallet av lærerstreiken er at arbeidsgiversiden er styrket, og fagbevegelsen svekket.
Spørsmålet vi står igjen med er hvor sterk streikeretten er for ansatte i offentlig sektor.
Også med en Arbeiderparti-regjering ved makten, som gikk til valg på en tillitsreform i arbeidslivet.
Av Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind
Debattinnlegg i Fri fagbevegelse 30. september 2022