Vil regjeringen svekke universitetenes selvstyre?

Finansdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjort en områdegjennomgang av bygge- og eiendomspolitikken i statlig sivil sektor. Formålet er en «mest mulig kostnadseffektiv bygge- og eiendomsforvaltning i et samfunnsmessig perspektiv».

En av hovedanbefalingene i gjennomgangen er å avvikle dagens modell for selvforvaltede lokaler og overføre ansvaret til Statsbygg. Dette forslaget kan få betydelige konsekvenser for universitetene UiO, UiB, NTNU, UiT og NMBU, som i all hovedsak forvalter og eier sine egne bygg.

Det mest presserende tilfellet gjelder nye Campus Ås ved NMBU, som foreslås overført til Statsbygg allerede ved ferdigstillelse i 2020.

Behov for lokal kompetanse

At universitetene selv forvalter sine bygg, er en viktig del av universitetenes handlingsfrihet. Det gir muligheten til strategisk planlegging i tråd med hvert enkelt universitets behov. Eiendomsforvaltningen er også en viktig del av universitetsdemokratiet og nært knyttet til den faglige virksomheten.

Studenter og ansatte kan gjennom styrene komme med sine synspunkter og bidra til å utvikle universitetet til beste for dem som arbeider og studerer der. Representative organer med nærhet til beslutningene gir bedre og mer bærekraftige løsninger.

Universitetene har bygget opp profesjonelle eiendomsavdelinger som er tett knyttet til kjernevirksomheten. Det gir en fleksibel og kostnadseffektiv eiendomsforvaltning som bidrar til oppfyllelse av universitetenes målsetninger. Eksempler på dette er utvikling av nye læringssentre og lokaler for sentre for fremragende forskning.

Universitetenes bygg er mangfoldige og til dels svært spesialiserte. I noen bor det dyr, i noen ligger høyteknologiske laboratorier for molekylærbiologi eller høyenergifysikk, i andre drives det publikumsformidling eller studentaktiv undervisning. Det gjør det helt nødvendig med lokal kompetanse og lokale tilpasninger. Det gjør også at innsparingseffekten er svært usikker.

Svekket kvalitet

Å redusere kostnadene med 3,6 milliarder årlig innen 2030, som områdegjennomgangen skisserer, kan vanskelig gjennomføres uten svekket kvalitet på det som skjer inne i byggene: Forskning, formidling og undervisning. Forslaget vil svekke universitetenes selvstyre til fordel for økt makt til Statsbygg.

Statsbygg kan selvfølgelig mye om bygg, men kjenner universitetshverdagen dårligere enn oss.

Nettopp «kostnadseffektivitet i et samfunnsmessig perspektiv» tilsier at forvaltningen bør gjøres ved den enkelte virksomhet. Et universitet er kostnadseffektivt for samfunnet når det skaper mye og god forskning og undervisning. Og det arbeidet må universitetet ha frihet til å organisere selv.

I regjeringsplattformen fra 2018 tok regjeringen til orde for en mulighetsstudie av ulike tilknytningsformer i UH-sektoren. Hovedbegrunnelsen for dette var å styrke institusjonenes autonomi. Forslaget om å flytte makt fra universitetene til Statsbygg går i helt motsatt retning. Derfor bør forslaget legges i skuffen. Til studentenes, forskernes og samfunnets beste.

Av Svein Stølen (rektor Universitetet i Oslo), Guro Lind (leder i Forskerforbundet) og Håkon Randgaard Mikalsen (leder i Norsk studentorganisasjon)

Debattinnlegg i Aftenposten 25. juni 2019