Konsekvensutredning av Plan S

Konsekvensutredning av Plan S

Forskerforbundet har i dag 1. februar 2019, oversendt sitt innspill til Norges forskningsråd tilknyttet veilederen for implementering av Plan S. Vi mener Plan S innebærer vesentlige endringer for norsk forskning og vitenskapelig publisering, og ber statsråden om å initiere en konsekvensutredning av Plan S i etterkant av høringsrunden. Dette er nødvendig for å kunne treffe en faglig og politisk forankret beslutning om norsk tilslutning til Plan S.

Enig i målsetting, uenig i strategi

Forskerforbundet deler den overordnede målsettingen for Plan S. Åpen tilgang til forskningsresultater er et gode for samfunnet og forskningsmiljøene, og offentlig finansiert forskning skal og bør komme allmennheten til gode.  Debatten høsten 2018 illustrerte imidlertid med all tydelighet at beslutningen om tilslutning til Plan S manglet så vel faglig, som politisk forankring. Forskerforbundet var derfor glad for at Norges forskningsråd lyttet til viktige signaler fra sektoren og at det ble åpnet for en høringsrunde på implementeringsplanen. Dette endrer likevel ikke vårt primære standpunkt om at det er nødvendig med en grundig konsekvensutredning av selve Plan S.

Forskerforbundet mener at Plan S slik den nå foreligger vil kunne få svært uheldige konsekvenser for forskningens kvalitet, spredning av forskningsresultater og forskernes karriereutvikling. Vi mener det vil være i strid med «Instruks om utredning av statlige tiltak» å implementere en så vidt radikal endring uten forutgående utredning og høring. Vi utdyper dette under. 

Vesentlige mangler, flere usikkerhetsmomenter

I arbeidet med innspillet ble det åpenbart for oss at implementeringsplanen på viktige områder gir flere spørsmål enn svar. Vesentlige mangler og usikkerhetsmomenter tilsier at endringstempoet det legges opp til er for høyt. Regjeringens mål om at alle vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler innen 2024 skal gjøres åpent tilgjengelig fra publiseringstidspunktet, virker klart mer realistisk. Slik situasjonen er per nå er det heftet alt for stor usikkerhet ved blant annet:

• Hvordan forlagene vil respondere og i hvilken grad forskere avskjæres fra å publisere i anerkjente kanaler hvor man når forskerfellesskapet og relevante fagfeller
• Hvilke tidsskrifter og publiseringskanaler som tilfredsstiller kravene i Plan S
• Hvilket ansvar institusjoner og enkeltforskere får for tilrettelegging og navigering i publiseringslandskapet
• Framtidige publiseringskostnader – hvem skal betale, når og hvor mye?
• Framtidige publiseringskostnader – hvordan sikre at forskere ikke hindres i publisering på grunn av manglende finansiering?
• Mulige konsekvenser for karriereutvikling og internasjonalt forskningssamarbeid
• Ivaretakelse av et åpent og allment anerkjent system for kvalitetssikring av vitenskapelige publikasjoner
• Behovet for løsninger som er tilpasset fagdisiplinære forskjeller og behov med hensyn til publiseringspraksis.
• Ivaretakelse av akademisk frihet og forskeres immaterielle rettigheter (jf. krav om CC BY 4.0)
• Forholdet til den norske publiseringsindikatoren og systemet for nivådeling av tidsskrifter
• Hvilke ressurser som kreves for en vellykket overgang til åpen forskning og på hvilken måte regjeringen vil følge opp budsjettmessig

Plan S versus nasjonale mål og nasjonale retningslinjer for åpen tilgang vitenskapelig artikler (2017)

Forskerforbundet viser avslutningsvis til vårt brev til Kunnskapsdepartementet av 4. oktober 2018, samt Kunnskapsdepartementets svarbrev av 9. november 2018. Her presiseres at Plan S kun vil gjelde for norsk forskning som er finansiert av Forskningsrådet og EU/ERC i tillegg til andre forskningsråd. Dette innebærer at det vil være ulike krav knyttet til denne finansieringen og forskningsfinansiering over andre offentlige kilder, som institusjonenes basisfinansiering, og at det fram til 2024 vil eksistere to parallelle systemer. Det virker lite hensiktsmessig. Eksempelvis forutsetter gjerne bevilgning til større forskningsprosjekter fra Forskningsrådet medfinansiering fra vertsinstitusjonen eller en annen virksomhet. Hvilke retningslinjer for publisering og krav til bruk av publiseringskanal vil da gjelde?

Etter Forskerforbundets syn er det også slik at Plan S og nasjonale retningslinjer i ulik grad ivaretar norsk opphavsrett. I arbeidet med nasjonale retningslinjer forsikret daværende statssekretær Bjørn Haugstad at retningslinjene ikke ville være i strid med norske lovbestemmelser om opphavsrett og akademisk frihet. Plan S stiller imidlertid krav om en spesifikk lisens, CC BY 4.0, som vi mener er i strid med norsk opphavsrett. Forskerforbundet etterlyser en nærmere begrunnelse for hvorfor man må benytte en lisens som åpner for så vel bearbeidelse som kommersiell bruk av publikasjoner. Vi viser her til vårt innspill til implementeringsplanen og mener at dersom en skal benytte en CC-lisens, så må dette være CC BY NC ND, som ikke er i strid med norsk åndsverkslov, § 5.

Vi imøteser statsrådens respons på vår henvendelse, og ber om et møte for nærmere dialog om de aktuelle problemstillingene.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Guro Elisabeth Lind
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Kopi: Norges forskingsråd