Innspill til Arkivlovutvalget

Innspill til Arkivlovutvalget

Forskerforbundet organiserer faglige og vitenskapelig ansatte i arkivsektoren. Vi viser til lovutvalget regjeringen har nedsatt til å revidere arkivloven, og vil med dette komme med våre innspill til utvalget. Arkivene er vårt felles, kollektive minne som blir forvaltet på vegne av samfunnet. Forskerforbundet mener det er et viktig mål for den nasjonale arkivpolitikken å etablere gode tjenester slik at samfunnet får informasjon om og tilgang til arkivmateriale uavhengig av hvor det er skapt og hvor i landet en bor.

Om mandatet

Om utvalgets mandatet står det at utvalget skal beskrive de viktigste utfordringer og utviklingstrekk i og for arkivene. Videre skal utvalget gjennomgå oppgave- og ansvarfordeling mellom Arkivverket, statlig forvaltning, kommunesektoren og kulturinstitusjoner i arbeidet med å sikre samfunnets arkiv.

Forskerforbundet viser til Stortingets vedtak fra 20.06.2017 der Stortinget ber regjeringen om å iverksette en bred utredning av samfunnets arkivfunksjoner, med særlig vekt på regionale arkivtjenester, nasjonalt samspill og håndtering av digitale utfordringer. Vedtaket er et uttrykk for et behov for en overordnet diskusjon om arkivenes rolle og funksjon i det norske samfunnet. Det er Forskerforbundets oppfatning at det burde gjennomføres en bred arkivutredning som omhandler de nevnte områder, forut en revidering av loven. Når dette ikke skjer, er det Forskerforbundets oppfatning at utvalgets mandat ikke gir den brede utredningen vi mener det er behov for. Forskerforbundet foreslår at en ny arkivlov etterfølges av en ny Stortingsmelding om arkiv, som omfatter hele arkivsektoren.

Helhet i oppgaver og regelverk

Endringer på det regionale nivået bør ikke skje uten en grundig gjennomgang av hvordan en felles nasjonal arkivpolitikk vil bli ivaretatt i de nye regionene. En endring og overføring av oppgaver vil kreve omfattende endringer i Arkivloven, som nå er under revidering. Det vil være uheldig å bestemme overføring av oppgaver før en har et kunnskapsgrunnlag i form av en grundig gjennomgang av oppgaver- og ansvarfordeling i arkivsektoren.
Den nye loven må sikre statlig deltakelse på det regionale nivået i det norske arkivlandskapet. Arkivfeltet trenger tydelig styring og drift for å sikre prioritering av arkivarbeid over hele landet.

Uklarheter knyttet til samspillet mellom lovgivningen på arkivfeltet når det gjelder innsyn i arkivmateriale etter avlevering til depotinstitusjoner og hjemmelsgrunnlaget for innsyn må utredes. Det kan oppstå konflikter mellom ulike hensyn der særlov krever evigvarende taushetsplikt, uten at allmenhetens behov for innsyn i historiske arkiver er vurdert. Det er viktig å samkjøre arkivloven og forvaltningsloven.

Det er også uklarheter knyttet til hvordan vi kan sikre kulturarven i en digitalisert verden. Forvaltningsloven, som sikrer partsinnsyn, og Offentlighetsloven, som sikrer saksinnsyn, kan ikke være til hinder for forsvarlig arkivering og sikring av kulturarv. Forskerforbundet ber om at det legges vekt på å se regelverket i sammenheng. Det er viktig at arkivloven ikke er til hinder for god digitalisering, samtidig som arkivhensyn må ivaretas når offentlige tjenester digitaliseres.

Privatarkiv

Privatarkivenes stilling bør styrkes i den nye arkivloven. Dette for å sikre avlevering av flere privatarkiv. Lovforslaget bør fange opp at privatarkivbevaring må skje på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå og at det må være arkivplikt for private rettssubjekter som utfører oppgaver på vegne av det offentlige. Slike arkiver vil inneholde viktig rettighetsdokumentasjon.

Lagring av arkiv utenfor Norges grenser

Det er viktig å være oppmerksom på bestemmelser knyttet til lagring og behandling av arkiv i utlandet, f. eks. i skytjenester.

Tid til FoU for arkivarer i arkiv og museum

Forskningen i arkivinstitusjoner skal sikre de ansatte mulighet for nødvendig faglig utvikling, samt kritisk og analytisk forskning som kan bidra til selvrefleksjon over institusjonenes egen virksomhet og deres rolle i norsk kultur og samfunnsliv. Arkivinstitusjonene har en sentral rolle som tilrettelegger for forskning, men må også forskes i og på arkiv. Forskningen representerer en kunnskapsproduksjon som støtter opp under de konkrete oppgavene sektoren utfører, og er viktig for utvikling av ny kunnskap for å aktualisere formidling for dagens publikum.

Arkivsektoren forskningsoppdrag reflekteres i liten grad i institusjonenes forskningsadministrative infrastrukturer som skal initiere og understøtte FoU-aktivitet. Svake eller fraværende strukturer og systemer risikerer å ramme kunnskapsproduksjonen og innovasjonen i den enkelte institusjon og i arkivsektoren som helhet.

Forskerforbundet erfarer at det er et vedvarende problem at de ansatte mangler tid til gjennomføring av FoU oppgaver. Forskerforbundet mener det bør stilles krav til FoU-arbeidet i de enkelte institusjonene og at disse kravene må følges opp i styringsdialogen med institusjonene. At forskning bør være en prioritert oppgave, mener Forskerforbundet må gjenspeiles i den nye arkivlova.

Bevar formålsparagrafen!

Forskerforbundet vil gjerne bevare gjeldende formålsparagraf til Arkivlova som er:
«å tryggja arkiv som har monaleg kulturelt eller forskingsmessig verde eller som inneheld rettsleg eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at desse kan verta tekne vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida».

Forskerforbundet er åpne for at den nye loven også skal være en lov om arkivdanning, men uten at det går på bekostning av det som er beskrevet i arkivloven slik den er i dag.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder                                                                                                            

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær