Læreplanverk for grunnopplæringen

Forskerforbundets innspill til forslag til ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen (Overordnet del – verdier og prinsipper)

Forskerforbundet viser til høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet datert 13. mars 2017 og oversender med dette vårt innspill til Unio. Våre synspunkt er utarbeidet i samarbeid med Forskerforbundets forening for lærerutdanning. 

Overordnet del – verdier og prinsipper er tenkt vedtatt høsten 2017. I dokumentets forord står det at «Hovedmålgruppen er lærere, instruktører, assistenter, skoleledere, skoleeiere, andre yrkesgrupper i skolen og lærebedrifter, som alle har et ansvar for opplæringen. Dokumentet skal også ligge til grunn for lærerutdanningene.» I kjølvannet av ny generell del skal fagene fornyes i årene som kommer. Både dette og senere dokumenter vil i så måte ha betydning for lærerutdanningenes innhold.

Generelle betraktninger

Den gjeldende overordnede delen av læreplanverket for den 10-årige grunnskolen er fra 1993. Mye har skjedd siden, og verdenssamfunnet er stilt overfor nye utfordringer og muligheter. Selv om overordnet del er av generell karakter, er det viktig at en læreplan for grunnopplæringen balanserer grunnleggende og mer tidløse verdier, med nåtidige utviklingstrekk.  Etter Forskerforbundets syn må ny overordnet del både ivareta relevante perspektiver fra 1993-planen og inkludere nye utfordringer. Dilemmaet er hvordan en i en generell del skal kunne ta inn formuleringer som retter oppmerksomheten mot på den ene ytterlighet krigs- og terrorvirksomheten i verden og på en annen side krenking av (med-)elever gjennom digitale medier.

Høringsutkastet inneholder et forord, formål med opplæringen (Opplæringslovens §1-1) og tre kapitler med flere underpunkter. Det er noe uklart hvordan den endelige strukturen blir seende ut, men Forskerforbundet savner en god innledning, og mener at innledningskapitlet fra 1993-planen har et innhold som fremdeles står seg.

Underpunktene i kapittel 1 i høringsutkastet omtaler de fleste punktene som kommer til uttrykk i formålet med opplæringen (Opplæringslovens §1-1). De fleste formuleringene kan karakteriseres som tidløse med unntak av kapittel 1.5 som tar opp globale utfordringer som klimaendringer og tap av biologisk mangfold.

Utkastet er et kompakt dokument på 16 sider som har tydelige krav gjennom bruken av formuleringen skolen skal. Det er positivt at den generelle delen uttrykker tydelige forventninger til skolen. En har også valgt å definere hva kompetanse er (jf. s. 11). Forskerforbundet mener kompetansebegrepet her i for stor grad er knyttet til fagene og at det blir for snevert (jf. kap. 2.3). Eksempelvis er relasjonell kompetanse viktig å utvikle.

Spesielle betraktninger

Kunnskapsdepartement har i tilknytning til høringen avholdt egne høringskonferanser. I invitasjonen til disse konferansene er følgende spørsmål trukket fram:

• Hva er ditt hovedinntrykk av forslag til ny generell del?
• Gir dokumentet en god beskrivelse av skolens brede samfunnsmandat? Hva er bra? Hva savner du?
• Tror du dette dokumentet vil bidra til å aktualisere verdigrunnlaget og bidra til at det blir synlig i opplæringen?
• Denne teksten er tenkt å skulle stå seg over tid. Er det momenter som fort kan bli utdatert?
• Hvordan kan lærere og skoler jobbe for at dokumentet og innholdet blir tatt i bruk og bidrar til et løft i skolen? 

Forskerforbundet vil i det følgende gi innspill på noen av spørsmålene.

Hovedinntrykk

Spesielt i kapittel 2 og 3 går ulike momenter og perspektiver over i hverandre. Det savnes en tydeligere struktur, og som gjør dokumentet mer leselig. Økt lesbarhet vil øke sannsynligheten for at dokumentet lettere blir tatt i bruk og bidra til et løft i skolen.

Om skolens brede samfunnsmandat

Dokumentet vektlegger de kognitive sidene ved skolens virksomhet. I tillegg til de fem grunnleggende ferdighetene er det nevnt tre spesifikke områder: Folkehelse og livsmestring (2.6.1) (omtalt i «NOU 2015:8 «Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser»), Demokrati og medborgerskap (2.6.2) og Bærekraftig utvikling (2.6.3). Forskerforbundet mener at de estetiske perspektivene ikke må glemmes, ei heller egenverdien av barns og unges lek. Ved siden av at skolen skal være et sted å lære, er det viktig å være bevisst på at skolen skal være en integrerende og sosial arena hvor også vennskapsbånd knyttes.

Forskerforbundet savner også et eget punkt om teknologi. Det er nevnt i ulike sammenhenger, men er et tema med økende aktualitet, kompleksitet og betydning. Eksempelvis ser vi det som viktig å framheve at sosialt samspill skjer båre fysisk og virtuelt. Mange elever blir mobbet og «fryst ut» som en konsekvens av aktivitet på nettet og mobil. En etisk og kritisk opplæring tilknyttet teknologiutvikling vil være viktig for å opprettholde verdigrunnlaget som den generelle delen bygger på.

Om verdigrunnlaget

Formålsparagrafen er førende for dette dokumentet. I kapittel 1 omtales disse verdiene spesielt. I dokumentets øvrige kapitler tas aktuelle temaer opp, men hovedformålet synes å være knyttet til den enkelte elevs framtidige liv. Noe mer konkret om livet i skolen savnes.

Dette er et dokument for skolen. Vi savner likevel en nærmere avklaring av hva som skal være i samarbeid med skolen i skoletiden (herunder helsetjeneste, PPT m.v.) og hva som er skolens primære ansvarsområde (kunnskapsbygging og danning). For fullt ut å oppfylle verdigrunnlaget i den generelle delen, bør derfor et tema om ulike profesjoner i skolen tas inn. Det vil bidra til avklare og avgrense ansvarsforhold for skolen.

Foreldresamarbeid er viktig, og bør løftes tydeligere fram i dokumentet. Forskerforbundet er enig i at «Hjemmets holdning til skole har stor betydning for elevenes engasjement og skoleinnsats» (s. 16). En viktig utfordring er å tilrettelegge for et godt samarbeid hvor foreldrenes stemme blir hørt. Setningen «Skolen må derfor gi tydelig uttrykk for hva skolen skal og kan tilby, og hva skolen forventer av hjemmet» innbyr ikke alene til et konstruktivt samarbeid mellom skole og hjem.

Om aktualitet og utdatering

Forskerforbundet mener utkastet slik det nå foreligger, og med de tilføyelser vi har foreslått over, i all hovedsak vil stå seg over tid. Generelt er det vanskelig å forutsi i hvilken grad emner eller begrep vil utdateres. Målet må være en tekst som på en og samme tid er overordnet og aktuell i sin språkdrakt. Da vil den også favne den samfunnsmessige utvikling som kommer inn under tema som eksempelvis bærekraftig utvikling, teknologi eller flerkulturalitet.

Skole og utdanning er av stor samfunnsmessig betydning, og vies tilsvarende stor politisk oppmerksomhet. Dermed vil spørsmålet om relevans i noen grad følges av den til en hver tid sittende regjerings ideologi og ønske om endring i skolepolitikken.  Forskerforbundet mener politikerne har et overordnet ansvar for å bidra til stø kurs og bredest mulig enighet om noe så grunnleggende som skolens formålsparagraf og overordnet del av læreplanverket. 

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær