Store muligheter i økt forskningsinnsats

Nye og store innovasjonsmuligheter gjennom EUs forskningsprogram

Horisont 2020 er verdens største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. Norske kommuner, fylkeskommuner og etater kan delta på linje med andre aktører ved å samarbeide med forskningsmiljøer.

Stavangerregionen er et godt eksempel på hva som er mulig å få til. Den er sammen med Eindhoven og Manchester europeiske fyrtårn for utvikling av smarte byer der mobilitet, energi og IKT ses i sammenheng. Prosjektet er et samarbeid mellom kommunen, fylkeskommunen, universitet, Lyse Energi og Forskningsrådet, og får opp mot 200 millioner kroner over en periode på fem år fra EUs forskningsprogram.

Alle fylkeskommuner og kommuner bør utnytte de mulighetene til å forbedre egne tjenester gjennom deltakelse i Horisont 2020.

Utnytt potensialet i arkiv- og museumssektoren

De kommunale museene og arkivene forvalter et unikt materiale som gir grunnlag for forskning og formidling. Sektoren forvalter en kunnskap ingen andre har, og den har en unik styrke i sin nærhet til både kildene og fora for formidling.

Rapporter har avdekket store mangler ved forskningsbetingelsene i sektoren. Det betyr at samfunnet går glipp av kunnskap som er verdifull i seg selv, og som kan være til nytte for andre forskningsmiljøer, skoler og lokalt næringsliv.

De ansatte ved arkiver og museer må sikres minst 25 % av arbeidstiden til egeninitiert forskning og kompetanseoppbygging slik at potensialet i sektoren realiseres.

Vær en god og attraktiv arbeidsgiver

Eldrebølgen, befolkningsvekst og nye oppgaver gjør at kommunene og fylkeskommunene trenger mer arbeidskraft og ny kompetanse for å løse sine oppgaver. For å møte dette behovet må de gjøre seg attraktive som arbeidsgiver gjennom å tilby gode arbeidsbetingelser og faste ansettelser.

Et av de aller verste eksemplene på midlertidighet i Norge finnes blant feltarkeologer hos fylkeskommunene og kommunene.  Bare en tredjedel av den samlede arbeidsstyrken er fast ansatt, viser en undersøkelse fra 2012. I gjennomsnitt hadde de midlertidige arkeologene 4-5 arbeidskontrakter på rundt 11 uker og over halvparten var ufrivillig uten arbeid i mer enn 2 måneder. Forskerforbundet mener denne sitasjonen er uholdbar for kulturminnevernet og for de ansatte, og krever ekstra oppmerksomhet blant de folkevalgte. Fylkeskommuner og kommuner bør gå sammen med de berørte partene i arbeidslivet og staten for å få ned bruken av midlertidighet blant arkeologene.

Ta gjerne kontakt med oss for nærmere informasjon. Godt valg!

Vennlig hilsen

Petter Aaslestad, leder av Forskerforbundet