Statsbudsjettet for 2016 – Notat til Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen

Kommentar til forslaget til statsbudsjett for 2016

Det vises til Prop. 1 S (2015-2016) med forslag til statsbudsjett for 2016.

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2016 er isolert sett et godt kunnskapsbudsjett og det ser ut til at Norge oppnår 1-prosentmålet. FoU-bevilgningens prosentviseandel av statsbudsjett går imidlertid noe ned samtidig som svakere BNP er en viktig forklaring på at Norge når 1%-målet. Budsjettet vil derfor ikke gjøre noe med at Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 % av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU. Forskerforbundet mener derfor at Stortinget bør forsterke innsatsen på enkeltområder, blant annet fordi utdannings- og forskningsinstitusjonene har store investeringsbehov og skal møte etterspørselen av høyere utdanning og etter- og videreutdanning. Sektorens investeringsbehov blant annet knyttet til bygg og vedlikehold, utstyr og forventet studenttilstrømming må legges inn i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. For å rekke dette til rulleringen av planen i 2018 må arbeidet intensiveres.

Forskerforbundet er kritisk til regjeringens effektiviseringsreform. Effektiviseringen er sjablongmessig satt til 0,5 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet uavhengig av hvor effektivt og hvilken type virksomhet den enkelte etat driver. Eksempelvis må universitetene og høyskolene kutte om lag 160 mill kroner for 2016. Universitets- og høyskolesektoren har vist stor produktivitetsøkning over flere år, instituttsektoren har drevet effektivisering enda lengre og ABM-sektoren har vært gjennom en konsolideringsprosess. Det er svært uheldig at effektivitetskutt ikke er mer forankret i virkeligheten ved institusjonene. Kvalitet koster – og dette forslaget vil gi dårligere kvalitet. Forskerforbundet mener kuttet må reverseres slik at FoU-aktiviteter og utdanning skjermes.

Oppsummering av forbundets viktigste kommentarer

• Reversér kuttet på 0,5% slik at FoU-aktivitet og utdanning skjermes.
• Styrk RBO med 100 mill kroner og ordningen gjøres fra 2016 om til en åpen ramme der økt forskningsaktivitet fører til økte bevilgninger.
• Styrk FRIPRO med ytterligere 50 mill kroner.
• Styrk SAKS-midlene med ytterligere 25 mill kroner.
• Reversér kuttene i basis og drift til forskningsinstituttene.
• Sett av 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter.
• Sett av 75 mill kroner til tiltak i høyere utdanning for gjennomføring av lærerløftet.
• Forsér rehabilitering og vedlikehold av bygg i universitets- og høyskolesektoren med et engangstilskudd på 200 mill kroner.
• Forsterk arbeidet for redusert bruk av midlertidig tilsetting og styrk arbeidet for bedre vilkår for ansattes tid til FoU.

Styrk langsiktig grunnleggende forskning

Veksten i utdannings- og forskningsbevilgningene er i stor grad knyttet til konkrete satsinger som for eksempel nye rekrutteringsstillinger og bygg. Forskerforbundet støtter dette. Flere tidsavgrensede prosjekt betyr at det blir vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningen. Det er viktig at institusjonene har handlingsrom til å foreta egne satsinger og prioriteringer for økt kvalitet.

I statsbudsjettet for 2015 kom det ingen økninger i forskningsinsentivene – det vil si den delen av basisbevilgningen som fordeles på grunnlag av forskningsresultater (RBO). Forskerforbundet mener at RBO må styrkes med 100 mill i statsbudsjett for 2016.

Forskerforbundet er positiv til at FRIPRO styrkes. Innvilgelsesprosenten er imidlertid fortsatt lav og indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Forbundet mener at det er gode grunner til å øke volumet til FRIPRO med ytterligere 50 mill kroner over kap 285, post 52 på Kunnskapsdepartementets budsjett.

Fusjonsprosessene i universitets og høyskolesektoren

Regjeringen foreslår å øke SAKS-midlene med 100 mill kroner hvorav 75 mill kroner skal gå til universitets- og høyskolesektoren. Forskerforbundet er glad for at forbundets innspill om å øke SAKS- midlene er fulgt opp. Samtidig har institusjonene beregnet at kostnadene ligger betydelig høyere enn dette.

For at fusjonene ikke skal gå ut over den faglige aktiviteten må institusjonenes faktiske kostnader forbundet med fusjons- og omstillingsprosessene dekkes. Dette kan bare oppnås dersom det etableres en dialog mellom departementet og institusjonene for å kompensere merutgiftene til fusjonene.

Forskerforbundet foreslår at det etableres en ordning slik at institusjonene kan registrere og få kompensert sine merutgifter i forbindelse med fusjonsprosessene. Videre foreslår vi at SAKS-midlene styrkes ytterligere med 25 mill kroner til universiteter og høyskoler over kap 260, post 50.

Forskerforbundet etterlyser også en avklaring på hvordan SAKS-midlene fordeles. Om dette gjøres etter søknad fra institusjonene, og hvilke kriterier som legges til grunn for fordelingen.

Styrk basisbevilgningene til instituttsektoren

Forskerforbundet merker seg at flere forskningsinstitutter ser ut til å få kutt i forslaget til statsbudsjett for 2016. Basisbevilgningene til instituttene på Landbruks- og matdepartementets budsjett gis en realnedgang på om lag 1,2% og 2,2 mill kroner. Under Nærings- og fiskeridepartementet gis driftstilskuddet til Havforskningsinstituttet en realnedgang på om lag 1,1% og 4,4 mill kroner, mens NIFES gis en realnedgang på om lag 1,9% og 1,7 mill kroner i sine driftsutgifter. Forskerforbundet forventer at Stortinget reverserer disse kuttene i budsjettbehandlingen.

Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 % av instituttenes omsetning. Samtidig mottar instituttsektoren i andre land i gjennomsnitt 25-50% basisbevilgning. Det er behov for å øke basisfinansieringen til forskningsinstituttene til minst 20 %.

Videre er det viktig at kravet om 0,5% effektivisering av instituttsektoren reverseres. I instituttsektoren er administrasjonene kuttet til et minimum og mange administrative oppgaver utføres allerede av vitenskapelig tilsatte.

Arkiv-, bibliotek- og museumssektoren

Museenes samlinger, formidling og faglige arbeid skal være forskningsbasert. Museene er viktige som læringsarena og inngår i undervisningen fra barnehage til høyere utdanning. De ansatte ved museene må sikres tid og ressurser til forskning og faglig utvikling. Dersom museene skal oppfylle sitt samfunnsoppdrag må de settes i stand til å være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle.

Forskerforbundet har kartlagt medlemmenes adgang til å drive FoU-arbeid i museumssektoren og tilbakemeldingene er entydige. Museumssektoren har store utfordringer når det gjelder å sikre de faglige ansatte adgang til å drive faglig utvikling. Forskerforbundet mener derfor at det er nødvendig å opprette ett eget program i Forskningsrådet for museumssektoren for å sikre faglig ansatte i museene mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid.

Forskerforbundet foreslår at det settes av 50 mill kroner til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter på Kap 328 hos Kulturdepartementet.

Lærerutdanning

Etablering av femårig mastergradsutdanning for lærerutdanningene innen 2017 medfører behov for kompetanseoppbygging innen utdanningene. Forskerforbundet er glad for at det foreslås 50 rekrutteringsstillinger i forbindelse med innføring av femårig lærerutdanning. Dette er imidlertid neppe tilstrekkelig til å gjennomføre reformen i tide.

Antall ansatte med doktorgrad og høyere kompetanse er begrenset, og det vil ta tid og være ressurskrevende å foreta den nødvendige styrkingen av kompetansen til dagens faglige ansatte. Utvikling av mastergrader krever utbygging av forskningsmiljøer for å gi studentene en tilfredsstillende forskningsforankring. Tilsetting av flere ansatte med dosent- og professorkompetanse vil også stille krav til utbygging av forskningsmiljøer samt tid og ressurser til forskning.

Forskerforbundet foreslår at det avsettes 75 mill kroner på kap 260 Universiteter og høyskoler til tiltak for gjennomføring av lærerløftet innen høyere utdanning.

Bygg- og infrastruktur

Det er et stort gap i regjeringens forslag til bygg og vedlikehold og det dokumenterte behovet i universitets- og høyskolesektoren. Behovet for nybygg og vedlikehold er på 50-55 mrd kroner mens det bare foreslås 135 mill kroner til oppgradering av bygg og 40 mill kroner til fase 2 av rehabiliteringa av Universitetsmuseet i Bergen.

Forskerforbundet mener at det er grunn til å øke innsatsen og foreslår at det som et engangstilskudd bevilges ytterligere 200 mill kroner til vedlikehold og rehabilitering av bygg i universitets- og høyskolesektoren over kap 260, post 50.

Konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår

Forskerforbundet er opptatt av at utdannings- og forskningsinstitusjonene har lønns- og arbeidsvilkår som sikrer best mulig undervisning og forskning. For å sikre det må lønns- og arbeidsvilkårene være konkurransedyktige i det norske arbeidsmarkedet slik at utdannings- og forskningsinstitusjonene kan rekruttere og beholde de beste fagfolkene. Da vil institusjonene også kunne være konkurransedyktige internasjonalt.

Bruken av midlertidighet i universitets- og høyskolesektoren er fortsatt langt over arbeidslivet for øvrig. Arbeidet for redusert bruk av midlertidig tilsetting må forsterkes.

Vilkårene for tid til FoU må styrkes, og Forskerforbundet foreslår at det avsettes 10 mill kroner til igangsetting av et prosjekt som skal identifisere tiltak for dette.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder       

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær