Innspill til statsbudsjettet 2017

Innspill til statsbudsjett 2017

Forskerforbundet oversender med dette sitt innspill til statsbudsjett for 2017.

Regjeringen skal ha ros for tidligere forskningsbudsjetter som har inneholdt flere gode enkeltsatsinger. Forskerforbundet ønsker nå en bredere og mer kraftfull forskningsinnsats gjennom en solid vekst i basisbevilgningene til utdannings- og forskningsinstitusjonene.

Forskningsinnsatsen har gjennom mange år, under ulike regjeringer, vært spisset mot programsatsinger og de store samfunnsutfordringene. Forskerforbundet er positivt til disse satsingene, men advarer mot at dette kan gå på bekostning av grunnforskningen og bredden i akademia. Forsvinner mangfoldet og den nysgjerrighetsdrevne forskningen vet ingen hva vi går glipp av. Historien viser at nær sagt et hvert industrieventyr, teknologisk nyvinning eller moderne produkt er basert på tidligere grunnforskning. Bredden i akademia er viktig, blant annet fordi vi skal være rustet i møte med det nye og ukjente. Både klimaendringene og samfunnssikkerhet er gode eksempler på at uforutsette utfordringer dukker opp. Det betyr at vi heller ikke vet hvilke fagmiljøer som kommer til å gi de viktige bidragene i framtida.

Mange institusjoner opplever mindre forutsigbarhet fordi mye av finansieringen er knyttet til tidsavgrensede prosjekter. Det betyr at det blir vanskeligere å tilby forskerne fast jobb, dyrke fram gode forskningsmiljøer og investere i kvalitet i utdanningene. Altfor mange forskere opplever at mye av arbeidstiden går med til andre oppgaver enn forskning. 

En forskningsinnsats som ikke er rettet inn mot å heve hele akademia undervurderer forskningens muligheter og Norges potensial som kunnskapsnasjon. En smal satsing legger ikke maksimalt til rette for framveksten av nye, verdensledende miljøer.

Forskerforbundet oppfordrer regjeringen til en brei og kraftfull forskningsinnsats. Vi ønsker en styrking av hele utdannings- og forskningssektoren gjennom økte basisbevilgninger.

Forskerforbundet foreslår:

• Muligheten for å forske i arbeidstiden går inn som kvalitativ styringsparameter i sektormål 1 «Høy kvalitet i utdanning og forskning».
• Reverser kostnadskuttet på 0,6% for forsknings- og utdanningsinstitusjonene – FoU-aktiviteter og utdanning må skjermes.
• Basisbevilgningen til universiteter og høyskoler med liten FoU-andel styrkes.
• Fullfinansier fusjonsprosessene i universitets- og høyskolesektoren. På basis av institusjonenes rapportering bevilges en realistisk kompensasjon for fusjonsutgiftene i revidert nasjonalbudsjett og i budsjettforslaget for 2018.
• Styrk basisbevilgningen til forskningsinstituttene med 100 mill kroner for å sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy kvalitet.
• Avsett 50 mill kroner på Kap 328 til opprettelse av et program hvor museene kan søke om støtte til forskningsprosjekter hos Kulturdepartementet.

Umulig effektiviseringskutt

Regjeringens effektiviseringsreform bidrar ikke til mer effektivitet i akademia. Effektivitetskuttet er ikke forankret i virkeligheten ved institusjonene.

Staten skal selvsagt drives mest mulig effektivt. Skattebetalernes penger skal brukes med omhu, og man skal alltid bestrebe seg etter å bli bedre. Det finnes neppe en institusjonsleder i akademia som er uenig i det. Produktivitetskommisjonen viser til at de aller fleste institusjonene i akademia har økt produktiviteten siden 2004. Frischsenteret gjorde i 2014 en analyse som viser en produktivitetsvekst på 20-25 prosent i universitets- og høgskolesektoren de siste 10 årene. Instituttsektoren har også drevet effektivisering i lang tid og ABM-sektoren har vært gjennom en konsolideringsprosess. 

Hovedproblemet med reformen er at den ikke gjør noe med det som er de største utfordringene for et mer effektivt akademia. Reformen burde rettes inn mot å bekjempe tidstyver som for eksempel unødvendig rapportering, omfattende søknadsprosesser eller manglende IKT-systemer. Det siste krever investeringer, og i så måte er det ulogisk at pengene tas ut av sektoren. Forskerforbundet mener derfor at kuttet må reverseres eller gjennomføres slik at FoU-aktiviteter og utdanning skjermes.

La forskeren forske

Forskeren er forskningens viktigste ressurs. Forskerforbundet ønsker derfor at forskerne arbeidsvilkår prioriteres høyere i neste års budsjett.

Iverksett tiltak for at ansatte kan forske i arbeidstiden

Arbeidsvilkårene for mange vitenskapelig tilsatte preges blant annet av liten anledning til å kunne forske i arbeidstiden, og lange karrierer i midlertidige tilsettinger.

Arbeidsforskningsinstituttet la i januar 2012 frem en tidsbruksundersøkelse blant ansatte innenfor universitet og høyskoler. Undersøkelsen viser at de ansatte i stor grad må utføre forskningen utenfor normalarbeidsdagen, og stadfester tidligere funn av NIFU.

Rammevilkårene for å utføre forskning er et av de viktigste elementene i arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte og avgjørende for å kunne rekruttere og beholde topp kvalifisert personale.

Forskerforbundet foreslår at muligheten for å forske i arbeidstiden går inn som kvalitativ styringsparameter i sektormål 1 «Høy kvalitet i utdanning og forskning».

Like rammevilkår for forskning

Kunnskapsdepartementet har estimert kostnadene forbundet med å gi alle førsteamanuenser og professorer ved statlige institusjoner KUF-komiteen samme forskningstid til over 2 mrd kroner. Norge har omtrent 3400 førsteamanuenser, og deres forskningstid varierer mellom institusjoner. Ved å sikre lik forskningstid uavhengig av institusjonen de er ansatt ved vil Norges forskningsevne øke betydelig. Førsteamanuensis er den nest høyeste vitenskapelige stillingen ved universiteter og høyskoler, og er blant våre fremste forskere. Tiltaket vil derfor være positivt for rekruttering av internasjonalt anerkjent forskere og framveksten av fremragende forskningsmiljøer og resultater.

Ulike institusjoner og ansatte måles etter de samme indikatorene som for eksempel publikasjoner, deltakelse i EUs rammeprogram og siteringer. Forskerforbundet mener prinsipielt at da burde også ansatte ved institusjonene ha noenlunde samme rammevilkår uavhengig av hvilken institusjon de er tilsatt ved. Dette er nødvendig for å sikre beste mulig undervisning og FoU. Videre er dette viktig med tanke på fusjonsprosessene i sektoren der institusjoner med lav basis fusjoneres med institusjoner med høyere basis. Dersom basis ikke styrkes ved disse institusjonene kan det utvikle seg A- og B-lag blant ansatte i samme stilling etter hvor stor forskningsandel de har.

Forskerforbundet foreslår derfor at basisbevilgningen styrkes ved de institusjonene som ligger lavt. Vi foreslår at det legges inn 100 mill kroner til dette i 2017 og at det følges opp i form av en flerårig opptrappingsplan.

Ta rekrutteringsutfordringen på alvor

På ti år er andelen forskere over 60 år nesten tredoblet på universitetene og høyskolene, viser tall fra NIFU. Forskerforbundet anslår at hver tredje forsker er borte om ti år. Den høye aldersavgangen skjer samtidig som studentmassen øker og samfunnet trenger mer forskning og flere med høyere utdanning innen både skole, velferd og privat næringsliv. Mange andre sektorer i samfunnet står også ovenfor rekrutteringsutfordringer, noe de møter med offensive planer for å tiltrekke seg arbeidskraft.

Lønnsnivået for vitenskapelig ansatte i offentlig sektor er lavere enn for andre ansatte med lang utdanning både i statlig og privat sektor. Dersom regjeringens mål om høyere kvalitet og verdensledende forskningsmiljøer skal kunne realiseres må lønns- og arbeidsvilkårene til ansatte ved utdannings- og forskningsinstitusjonene forbedres.

Regjeringens målsetting om å se på hvordan vitenskapelig ansatte i varetas gjennom rekruttering, stillingsstruktur og karriereutvikling er i liten grad fulgt opp. Arbeidsvilkårene for mange vitenskapelig tilsatte preges blant annet av liten anledning til å kunne forske i arbeidstiden og av lange karrierer i midlertidige tilsettinger. Vi merker oss at regjeringen ikke har lyttet til fagorganisasjonene i noen av sakene som angår tilsettings- og arbeidsvilkår ved blant annet å innføre en ny midlertidig stilling, foreslå svekket stillingsvern for ansatte vitenskapelige ansatte på ekstern finansiering samt stramme inn på opprykksmulighetene.

Rekrutteringsutfordringene er undervurdert og Forskerforbundet mener at staten sammen med institusjonene i samarbeid må lage rekrutteringsstrategier som sikrer konkurransedyktig lønn- og arbeidsvilkår og flere faste tilsatte i akademia.

Kvalitet i høyere utdanning – fullfinansierte studieplasser

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er 42 prosent frafall fra høyere utdanning i Norge. Dette koster dyrt og er uheldig for den enkelte student, for institusjonene og for samfunnet.

Forskerne og underviserne er den viktigste ressursen i høyere utdanning. Et av de viktigste enkelttiltakene for å øke gjennomføringsevne er å sikre underviserne mulighet til å gi studentene god oppfølging. Det er nødvendig å gjenopprette balansen mellom antall fullfinansierte studieplasser i grunnbevilgningen og det faktiske studentantallet på institusjonene. De fleste universitetene og høyskolene produserer flere studiepoeng enn studentmåltallet som de får finansiering til. Dette går ut over de ansattes arbeidsvilkår og mulighetene til å utføre god undervisning og forskning. Studiepoengproduksjonen ut over måltallet er finansiert gjennom den resultatbaserte komponenten som er beregnet til å utgjøre 40 % av de samlede kostnadene. Dette vil bare marginalt endres ved forslag til ny finansieringsordning som også inkluderer kandidatproduksjon. Forskerforbundet foreslår derfor at insentivstyrken justeres ytterligere ned. Insentivet vil likevel være sterkt nok til at det fremmer tilgjengelighet til høyere utdanning og produktivitet i sektoren.

Vi foreslår i tillegg at det bevilges 200 mill kroner på Kap 260 Universitet og høgskoler som et skritt på veien for å bringe bevilgningene mer i samsvar med det reelle studentantallet ved institusjonene for å sikre de ansatte mer tid til FoU.

Fullfinansier fusjonsprosessene i universitets- og høyskolesektoren

Fusjonsprosessene er svært ressurskrevende, og det egentlige fusjonsarbeidet med å skape den nye institusjonen begynner først etter selve fusjonen. Det er nødvendig å bevilge tilstrekkelige omstillingsmidler slik at kvaliteten på utdanningene og forskningen kan opprettholdes.

Institusjonenes faktiske kostnader forbundet med fusjons- og omstillingsprosessene må dekkes for å unngå at fusjonene ikke skal gå ut over den faglige aktiviteten. For å sikre kompensasjon for fusjonsutgiftene må det etableres en dialog mellom departementet og institusjonene. Forskerforbundet etterlyser samtidig en avklaring på hvordan SAKS-midlene fordeles, om det gjøres etter søknad fra institusjonene samt hvilke kriterier som legges til grunn for fordelingen.

Fusjonene gjør at mange høyskoler blir universitet og medfører behov for kompetanseheving av vitenskapelige tilsatte for å øke andelen med førstestilling. I tillegg skal lærerutdanningen bli mastergradsutdanning innen 2017. Det vil være svært vanskelig å gjennomføre dette innenfor dagens budsjettrammer, og Forskerforbundet foreslår derfor at det etableres et kompetanseutviklingsprogram for ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Dette vil også bidra til økt kvalitet i FoU-arbeidet og i undervisningen.

Det er viktig at fusjonene fullfinansieres og at fusjonerte institusjoner sikres rammevilkår som gjør det mulig å videreutvikle institusjonen. Eventuelle synergieffekter av fusjonene må ses over 7-10 år og det kan derfor ikke planlegges med synergieffekter.

Forskerforbundet foreslår:

• Etabler en ordning slik at universitetene og høyskolene kan registrere og få kompensert sine merutgifter i forbindelse med fusjonsprosessene. Dette følges opp med en realistisk kompensasjon i revidert nasjonalbudsjett 2017 og i forslag til statsbudsjett for 2018.
• Avsett 150 mill kroner til et kompetanseutviklingsprogram for ansatte i universitets- og høyskolesektoren fordelt over fem år.
• Avsett 100 mill kroner til tiltak for gjennomføring av lærerløftet innen høyere utdanning.

Bygg og infrastruktur

En tredel av bygningsmassen i universitets- og høgskolesektoren må pusses opp ifølge en rapport fra Riksrevisjonen. Den dårlige bygningsmassen rammer kvaliteten på utdanning og forskning. I tillegg vet vi at behovet for nybygg i forsknings- og kunnskapssektoren er veldig stort, blant annet på grunn av studentveksten. Sett i sammenheng med at Norge er inne i en konjunkturnedgang med svak økonomisk vekst og økende arbeidsledighet samtidig med fall i oljeprisen mener vi at det er grunnlag for å øke investeringene i bygg og vedlikehold i sektoren. Det vil bidra til økt kvalitet på forskning og utdanning.

I statsbudsjettet for 2016 kommer det fram at sektoren samlet sett har meldt inn behov for 50-55 mrd kroner til vedlikehold og nybygg. Etterslepet går ut over kvaliteten på forskning og utdanning.

I statsbudsjett for 2017 er det nødvendig med en mer konkret og planmessig tilnærming til hvordan de dokumenterte behovene skal dekkes. De innmeldte behovene må synliggjøres slik at det blir mulig å føre en diskusjon om hva som skal prioriteres. Deretter må det utarbeides en prioriteringsliste i langtidsplanen for forskning og høyere utdanning som følges opp i de årlige statsbudsjettene.

Forskerforbundet foreslår å øke tempoet på rehabiliterings- og vedlikeholdssiden ved at kap 260, post 50 økes med 300 mill kroner.

Lærerløftet

Regjeringen vil i satsingen «Lærerløftet» blant annet trappe opp etter- og videreutdanning gradvis, på sikt innføre rett og plikt til etter- og videreutdanning og gjennomføre et særskilt krafttak innenfor matematikk ved at 10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år. I tillegg skal lærerutdanningen gjøres om til en femårig mastergradsutdanning.

Forskerforbundet støtter målsettingene, men gjennomføring krever at kapasiteten ved universitetene og høyskolene dimensjoneres opp i tråd med den økte etter- og videreutdanningen av lærere.

Etablering av femårig mastergradsutdanning krever at lærerutdanningene gis mulighet for kompetanseoppbygging. Antall ansatte med doktorgrad og høyere kompetanse er begrenset, og det vil ta tid og være ressurskrevende å foreta den nødvendige styrkingen av kompetansen til dagens faglige ansatte. Utvikling av mastergrader vil kreve utbygging av forskningsmiljøer for å gi studentene en tilfredsstillende forskningsforankring. Tilsetting av flere ansatte med dosent- og professorkompetanse vil også stille krav til utbygging av forskningsmiljøer samt tid og ressurser til forskning.

Vi foreslår at det avsettes 100 mill kroner på kap 260 Universiteter og høyskoler til tiltak for gjennomføring av lærerløftet innen høyere utdanning.

Lansér et krafttak for kunnskap

Styrk den langsiktige grunnleggende forskningen

For å møte og skape en fremtid vi ennå ikke kjenner og kunne svare på fremtidens spørsmål, må det legges bedre til rette for uavhengig, kreativ og nytenkende forskning. Det er behov for å øke ressursene som går til langsiktig grunnleggende forskning og grunnforskning. Dette gjøres best ved å øke grunnbevilgningene til forskningsinstitusjonene og ved å styrke FRIPRO i Forskningsrådet.

Forskerforbundet anmoder regjeringen om å gjennomgå bevilgningene til de konkurranseutsatte forskningsarenaene gjennom NFR med formål å bidra til mer langsiktig prosjektutvikling og bedre vitenskapelige karriereløp.

Regjeringen har styrket FRIPRO, men innvilgelsesprosenten er fortsatt lav og det indikerer at Norge går glipp av mye god forskning. Forskerforbundet foreslår en videre opptrapping ved at post 52 på Kap 285 innenfor Kunnskapsdepartementets budsjett økes med 50 mill. kroner uten føringer.

Forskerforbundet mener det også vil ha god effekt å øke den resultatbaserte omfordelingen (RBO) innen forskning med 100 mill kr.

Rammevilkår for instituttsektoren

Instituttsektoren i Norge utfører nesten ¼ av all forskning i Norge målt som andel av samlet investering i FoU. Det er tverrpolitisk enighet om at instituttene fyller en viktig funksjon både som forskningsbasert rådgivning til forvaltningen samt som leverandør av anvendt forskning. Det er imidlertid grunn til bekymring for arbeidsvilkårene for ansatte ved instituttene. Instituttene konkurrerer med andre institutter, med konsulentselskaper og i økende grad også med universitets- og høyskolesektoren.

Over tid har det utviklet seg en situasjon der de ansatte bruker stadig mer av tiden på akkvisisjon hvor bare en liten brøkdel av søknadene blir innvilget. Samtidig blir det stadig mindre tid til å drive faglig utvikling. For å redusere akkvisisjonsarbeidet foreslår vi at anbudsgrensen for offentlig innkjøp av FoU-oppdrag heves til 1 mill. kr.

De private instituttene må sikres en rammebevilgning som gjør det mulig for dem å konkurrere om EU-midler på linje med andre europeiske institutter. Norske forskningsinstitutters basisbevilgning varierer, men utgjør i gjennomsnitt 11 % av instituttenes omsetning. Samtidig mottar instituttsektoren i andre land i gjennomsnitt 25-50% basisbevilgning.

Dersom det er ønskelig med en levedyktig instituttsektor er det helt nødvendig å styrke basisbevilgningen. Basisbevilgningen skal sikre en sterk instituttsektor som kan tilby næringsliv og offentlig sektor relevant kompetanse og forskningstjenester av høy kvalitet. Forskerforbundet foreslår at det foretas en gjennomgang av basisbevilgningene til forskningsinstituttene for å sikre økonomiske rammevilkår som gir en sunn instituttsektor som kan gi de ansatte tid til faglig utvikling. For 2017 foreslår vi en opptrapping av basisbevilgningen i form av 100 mill kroner.

Forskerforbundet foreslår videre at det opprettes et eget program i Forskningsrådet forbeholdt instituttsektoren til å nyttiggjøre de store mengdene data som i dag ikke blir brukt til annet enn å skrive rapporten til oppdragsgiver. Her ligger en uutnyttet kilde til god og nyttig forskning som må utnyttes. Forskerforbundet foreslår at kap 285 på Kunnskapsdepartementets budsjett styrkes med 50 mill kroner til dette formålet.

Rammevilkår for arkiv- og museumssektoren – tid til faglig utvikling

Forskning og kunnskapsutvikling er en sentral oppgave ved norske museer på linje med innsamling, bevaring og dokumentasjon. Institusjonene forvalter et unikt materiale som gir grunnlag for forskning og formidling. Museene må være forskningsmessig oppdaterte på det de skal forvalte og formidle og de ansatte må sikres ressurser til forskning og faglig utvikling for å innfri sitt samfunnsoppdrag.

Forskerforbundet har kartlagt medlemmenes adgang til å drive FoU-arbeid i museumssektoren og tilbakemeldingene er entydige. Museumssektoren har store utfordringer når det gjelder å sikre de faglige ansatte adgang til å drive faglig utvikling. Dette understøttes av andre evalueringer. Det betyr at samfunnet går glipp av kunnskap som er verdifull i seg selv, og som kan være til nytte for andre forskningsmiljøer, som læringsmiljø for skoler og barnehager og utviklingen av et vellykket nærings- og reiseliv.

Forskerforbundet mener det vil være fruktbart med bedre tverrdepartementalt samarbeid for å koordinere og fremme FoU virksomhet i ABM- sektoren.

Forskerforbundet foreslår at det settes av 50 mill kroner på kap 328 hos Kulturdepartementet til økning av støtte til forskningsprosjekter gjennom Norges forskningsråd og Kulturrådet med egne forskningsprogram for sektoren. Dette for å sikre faglig ansatte i museene mulighet til å drive faglig utviklingsarbeid.

Det er også viktig å utvikle CRIStin slik at det inkluderer forskningsaktiviteter i arkiv, bibliotek- og museumssektoren. Det vil bidra til å gi et realistisk bilde av den forskningen som foregår i humaniorafagene.

Styrk arbeids- og forskningsvilkårene til feltarkeologene

Den lovpålagte forvaltningsarkeologien i Norge gjennomføres for en stor del av midlertidig ansatte arkeologer, ofte på korte kontrakter. Det er Klima- og Miljødepartementet og Riksantikvaren som forvalter kulturminneloven og lager retningslinjer for arbeidet. Det legges ikke inn ressurser til forskning, formidling og videre oppbevaring av kulturminnene eller opplæring av ansatte. Resultatet er dårligere kvalitet på kulturminnevernet, lite forskning på funnmaterialet og dårlige arbeidsvilkår for feltarkeologene.

Det er behov for tiltak som sikrer arbeids- og forskningsvilkårene til feltarkeologene. Forskerforbundet foreslår derfor at det på Kap 1429 over Miljøverndepartementets budsjett avsettes 20 mill. kroner til forskning og formidling på det forvaltningsarkeologiske funnmaterialet, til fordeling blant forvaltningsvirksomhetene som en fast andel av tiltakshavers bidrag (beløpet utgjør ca. 10 % av de årlige budsjettene tiltakshaver belastes for).

Styrk migrasjonsforskningen

De siste måneders flyktningkrise og opphetede debatt har gjort det klart at vi mangler forskning og pålitelig kunnskap om flyktninger, migrasjonsmønstre og integrering i verden, i Europa og i Norge. I denne spesielle og akutte situasjonen mener Forskerforbundet det er riktig av regjeringen å opprette et eget forskningsprogram om migrasjon og integrering under Forskningsrådets programmer så fort som mulig og bevilge 25 millioner kroner for 2017.

Med vennlig hilsen
Forskerforbundet

Petter Aaslestad
Leder

Hilde Gunn Avløyp
Generalsekretær

Kopi:
KUF-komiteen
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Norges forskningsråd
Norsk studentorganisasjon